Bokelskere.no

Jeg har flerfoldige bøker stående ulest i bokhylla. Det står ikke på det. Men akkurat nå er det ingen av dem som tiltaler meg voldsomt.

Det jeg er på jakt etter nå, er ei bok hvor det ikke nødvendigvis er selve story'n som er det viktigste, men snarere det fortellermessige; gode skildringer, og ikke minst gode og interessante fortellermessige grep.

Fortrinnsvis ønsker jeg å kunne krysse av en klassiker når boka er lest, men det trenger ikke nødvendigvis være en klassiker heller.

Så; forslag!? (Gjerne med en liten og kort begrunnelse)

Så etter hvilke bøker du hadde tilgjengelig og fant Harens år av Arto Paasilinna. Den er morsom og avkoblende. Har lest de bøkene av ham som er oversatt til norsk og har likt dem alle sammen.

Ser at du har lest en del Stephen King men ikke "Det mørke tårn" bøkene. De er etter min mening et must hvis man liker King for det er King på sitt beste.

Nå har jeg ikke tittet på hvilke bøker du faktisk har lest, men siden jeg drister meg til hele to anbefalinger, satser jeg på at minst én av dem er ulest.

Ser av dine favorittbøker at du favner vidt. De to bøkene (forfatterne) som følger er nok ikke strengt tatt klassikere, men det er nå jaggu ikke langt unna. I det minste har man sitt ord i behold om man nøyer seg med å titulere dem lokale klassikere...

Den første, Sigbjørn Holmebakk, skriver bent ut utsøkt på en hamsunsk måte; språket er delikat og forførende, og når man lukker boken sitter man forundret tilbake, mens man tenker, hvordan i huleste gjorde han det? Han skriver seg rett og slett under huden på en, slik for eksempel Hamsun gjør; betyelige inngrep av følelser og psykologiske horisontutvidelser, mens man praktisk talt er satt i en ordnarkose...

Så, nummer to, om du ikke har lest noe av henne, kan det absolutt være verdt å prøve. Jeg taler om Hanne Ørstavik, som i det hele tatt er kjent for å bruke språket på nye måter, og det må jo kunne sies å være fortellermessige grep. Men hun kan nok med fordel leses med konsentrasjon.

Ok, to bøker da.... ikke så enkelt, men jeg lander på "Jentespranget" av Hølmebakk, og "Tiden det tar" av Ørstavik.

Hei Kikket på siden din med bøker som skal leses. Der fant jeg en av mine favoritter:

1984 av George Orwell.

Boka er skrevet bra,med gode språklige vendinger. Den er like aktuell den dag i dag når vi betrakter overvåkningssamfunnet vi lever i.

Joda. 1984 har jeg stående klar i bokhylla. Og den kommer jeg til å lese, før eller siden, om ikke akkurat nå :-)

Men, egentlig, så har jeg ikke tidligere hørt at den er så voldsom fremragende på selve skildringene/det språklige og sånn....det kan jo likevel stemme, for all del(!)...men grunnen til at jeg har hørt mye om den skyldes nettopp selve tematikken.

Ser du ikke har Per Pettersons "Ut å stjæle hester". Han har et veldig skildrende språk, synes jeg.

"Våren" av Sissel Lange-Nilsen. Det er en roman om Lorenzo av Medici og hans hoff i Firenze på 14oo-tallet, og en medrivende skildring av en tid fylt av intriger, krig og maktkamp - men også av noen av europeisk kunsts største mestere; boktittelen "Våren" henspiller også på maleriet "Våren" av Raphael, som Lorenzo kjøpte. Handlingsfylt bok som "leser seg selv".

Eller Atle Næss' "Den tvilende Tomas", om maleren som var en gudbenådet kunstner og en uforbederlig kranglefant og slåsskjempe, og som måtte dra i landflyktighet etter påstander om at han hadde begått et drap. "Action" med rot i virkeligheten.

Eller Britt Karin Larsens slektskrønike om norske tatere - dette er en trilogi som begynner med boken "De som ser etter tegn". Fantastisk fin skildring av et folk og et miljø de færreste av oss kjenner noe særlig til.

Against Nature av Joris-Karl Huysmans var den første boken som slo meg da jeg leste kriteriene dine. Den er kjent for sine mesterlige skildringer og totale mangel på plott, jeg har ikke lest den selv, men den skal komme i posten snart. Den er også en klassiker, for de som har lest "The Picture of Dorian Gray" som også nevnes, er dette den gule boken som ødelegger Dorian om jeg ikke husker feil.

Jeg har alltid vært fascinert av Marques' evne til å skildre grenselandet mellom det magiske og den brutale virkeligheten. Her er det språket som driver leselysten. Du har sannsynligvis lest ham før, men ønsker du å krysse av en moderne klassiker, bør du jo lese Hundre års ensomhet eller Kjærlighet i koleraens tid. Men det finnes mange andre perler også blant hans forfatterskap.

En annen forfatter som kanskje eksperimenterer mer med språklige virkemidler og ulike blikk inn i fortellingen, er Orhan Pamuk. Hans Mitt navn er karmosin drar fortellerperspektivet langt ut over det ordinære. Her er det ikke fortellingen som sådan som fascinerer, men hvordan den belyses fra ulike vinkler. Interessant hvordan han lar både farger, gjenstander og døde personer fortelle sin versjon av historien.

Av norske forfattere vil jeg nevne tidligere romaner av Kjartan Fløgstad. Han har også en evne til å dra språket over i uvante sammenhenger og motsetninger. Så håper jeg ikke du har en sterk motstand mot å lese bøker på nynorsk/dialekt. :)

"Hundre års ensomhet" har jeg faktisk stående, så kanskje-kanskje-kanskje :-)

Når jeg las innlegget ditt så jeg for meg ei bok jeg har i bokhylla men som jeg ser du mangler.
Boka jeg tenker på er "Bildet av Dorian Gray" av Oscar Wilde.
Grunnen til at du bør velge den er at det er en klassiker og den beskriver en vakker ung mann og skildringer av engelsk aristokrati. Boka beskriver bl.a. om en besettelse om å ønske seg evig ungdom og skjønnhet.

Helt enig i at dette er en perle, Karin. Vakre skildringer og et mesterlig språk som i våre ører kan synes anakronistisk, men ikke desto mindre spennende.