Bokelskere.no

Jeg er en pasjonert lydbokbruker, men jeg lytter til lydbøker nesten utelukkende når jeg kjører bil. I de senere år har jeg kjørt en del i jobben, og jeg har registret at mens jeg tidligere kunne se på kjøretiden som kjedelige tidslommer, ble tiden bak rattet spennende litterære reiser. Og det som er litt underlig er at jeg registrerte at jeg ble en mindre stresset sjåfør. Jeg er langsom av natur, jeg elsker langsom mat, langsomme refleksjoner og ja.. jeg kunne dra det ut i mange dimensjoner. Men jeg har i løpet av lang erfaring som bilbruker, fått utviklet en litt "tung høyrefot". Men med en lydbok i CD-spilleren ble jeg en mer harmonisk sjåfør. Lyttingen bidrar til at sjåførpersonligheten forenes med resten av min langsomme natur. Den er vel ganske sterk: LYDBOK FOR TRAFIKKSIKKERHET!!!

Å, det må være deilig å kunne utnytte tiden når man kjører bil, slik at du får mange, som du så fint sier - spennende litterære reiser!Og du ser ut til å ha utviklet en poetisk stemme også... Fint! Men dere som lytter mens dere kjører bil - hvordan klarer dere det? Konsentrasjon? Med mitt problematiske forhold til bilkjøring, vel... igjen imponert! Langsom mat, langsomme refleksjoner... Så viktig, så interessant! Ja, det må jeg si: Lydbok for trafikksikkerhet - jeg ville trodd det motsatte, men skjønner at her er det mer å lære! Fint!

Hei Hilde. Du har åpnet for svært interessante refleksjoner gjennom din meningsytring om lydbøker versus trykte bøker. Jeg skal ikke bringe inn eboken som en tredje formidlingskanal, da dette vil åpne for helt andre avveininger. Men det kan vi eventuelt komme tilbake til. Likevel vil jeg nevne, før jeg går tilbake til lydbøker vs trykte bøker, at det mediet en foretrekker også rører ved noen flerstemte strenger fra vårt sanseregister. For egen del må jeg innrømme at et elektronisk lesebrett gir en helt annen fysisk opplevelse enn en bok, på samme måte som papiraviser gir meg større nærhet til nyhetene enn nettaviser. De ulike mediene samspiller forskjellig med mine sanser. Og det er et moment jeg gjerne tar med meg tilbake til diskusjonen om lydbøker. Jeg tror det følbare som sansefenomen (taktiliteten) ikke spiller noen avgjørende rolle i vår opplevelse av lydmedier, men på den annen side har det auditive stor assosiasjonskraft i forhold til våre følelser i psykologisk forstand. Min opplevelse av lydbøker har nok en direkte link til barndommens litterære opplevelser. Jeg er vokst opp i en familie med en høyt utviklet høytlesnings og fortellingskultur. Dette er blitt forsterket gjennom hørespill, fra barnetime til "God aften, mitt navn er Cox". Radio har som kjent de beste bildene. Det kan sikkert diskuteres hva som stimulerer noen til å utvikle hurtiglesning, mens andre, som jeg selv, dyrker langsomlesningen. Jeg driver litt halvprofesjonelt som høytleser og forteller og har bl.a. også lest inn et par lydbøker. Selv tror jeg at jeg "leser lyttende" også vanlige bøker. Jeg skal ikke mene noe absolutt om hvorfor enkelte av oss er lydbokelskere, mens andre har problemer med å holde konsentrasjonen eller føler at det går for sent. En liten finurlighet til slutt: I mitt arbeid som terapeut hadde jeg for noen år siden en klient som var en storforbruker av bøker. Han var en ekstrem hurtigleser. Han leste nesten loddrett. Han slet med mange problem i livet sitt, og han mente selv at lesningen til en viss grad var hans flukt. Så skjedde det at han etter hvert fikk det mye bedre med seg selv. gamle spøkelser forsvant fra livet hans. Da skjedde det noe forunderlig. Han fortalte meg at han etter en tid registrerte at han begynte å lese langsommere. Og han sa at han nå hvilte mer i sin lesning. Dette er selvsagt ikke noen massediagnose av hurtiglesere, men kanskje kan det fortelle noe om hvilket sjelerom lydbøkene åpner for enkelte av oss.

Meget godt sagt! Ja, jeg tror du har rett med hensyn til påvirkningen på vårt sanseregister, og nettopp derfor er vel kombinasjonen av begge medier å foretrekke. (Tror det blir lenge til jeg begynner med e-bøker!) Etter å ha hørt på Kilden, føler jeg at jeg forstår de ulike perspektivene bedre. Det var en god opplevelse å lene seg tilbake og lytte. Jammen er han god, den godeste Sverre Anker Ousdal. Jeg følte en fullstendig ro - ingen tvil om det. Litt stresset i begynnelsen ble jeg riktignok, men er i ferd med å utvikle en teknikk - stopp, spol, og lytt en gang til mens man tar notater så raskt som bare det.

Samtidig får jeg en så god følelse når jeg kan ta på boka, stryke hendene over den, lukte på den, og andektig åpne opp på første side.

Ja, takk begge deler! PS! Interessant historie fra din hverdag som terapeut. Lesing er nok en flukt for mange. Men lyttet denne personen til lydbøker i det hele tatt? Jeg tror nok at "massediagnosen" kan stemme... for noen av oss. Det er i hvert fall viktig å hvile litt i lesingen... Det gjør godt.