Bokelskere.no

Selv tror jeg at bokmarkedet har blitt for virkelighetsmettet, hvis det er et ord.

Uansett, mellom det selvbiografiske, det hverdagslige som plutselig ble populært har mange blitt litt oppgitt. I tillegg er det noe sånn som for mye oppmerksomhet, og da mener jeg ikke bare at det blir så hypa opp at det aldri kan leve opp til ryktet, men at man har fått en forfatter så langt oppetter ørene at man vil ha alt annet enn!

Så, jeg avventer, kanskje en gang i fremtida, men akkurat nå får den selvbiografiske hverdagsvirkelighets-bølgen meg til å føle meg sjøsyk og desperat etter en god historie.

Jeg ser poenget ditt, Enna, og jeg er langt på vei enig. Jeg er også metta av å lese side opp og side ned om alle Knausgårds bekjentskaper, familie og venner som skal uttale seg om realitetene og sannheten i bøkene. Det er vel heller ikke det mest givende å lese intervjuer med Knausgård selv, til det er det for lite subatns i det som blir trukket fram. Og det var derfor jeg syntes femmeren var så deilig å lese, fo her fikk vi nettopp den gode historien. Jeg har blitt fascinert og interessert av det essayistiske i de tidligere bøkene, særlig i nummer en og tre, men i femmeren er han tilbake til historiefortellingen, som han gjør bedre enn mange andre, slik vi husker det fra En tid for alt. Dessuten viser han at han klarer å binde sammen bøkene, særlig gjenom det mangesidige jeget som belyses forskjellg fra tekst til tekst. Men skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo, så tror jeg ikke jeg hadde hatt den samme gleden av å lese alle seks bøkene etetr hverandre uten stopp/pause. Så kanskje er jeg tatt av hypen jeg også, men på en positiv måte. Jeg gleder meg til de nye bindene kommer ut hele tiden