Ble egentlig ganske skuffet over denne, minner mer om en ungdomsbok med litt "barnslig" skrivestil. Mye hypotetiske spørsmål, liksom-mystiske huler, forutsigbare familiehemmeligheter og klisjépreget kjærlighetshistorie. Skildringen er veldig "rett fram" og generelt ikke så interessant - på den posiive siden ble boka lettlest på grunn av dette, så gikk greit å lese den ut selvom jeg ikke likte den så godt.
Personlig syns jeg psykopat-karakteren Martin Petersen var mye mer interessant enn den "egentlige" heltinnen, selvom deler av utviklingen rundt ham også ble litt klisjépreget.
Generelt er jeg skuffet over boka, siden jeg leste The Blindfold for ca et år siden, likte den og forventet at denne boka ville i det minste bære preg av den samme skrivestilen.