Bokelskere.no

La oss ikke glemme de åpenbare fordelene ved vår elskede papirbok. Blant annet, for å nevne noe av det viktigste, kan man ligge på rygg i en hengekøye der sola steker som verst med boka holdt opp mot sola. Den fungerer utmerket som en liten parasoll mens du leser, i tillegg til at batteri og elektronikk ikke blir ødelagt av varmen. "Not to be exposed by direct sunlight" står ikke på bokrygger. Tvert imot. Det er sjarmerende med solfalmede permer i bokhylla.

Når det er snakk om store bokprosjekter, forskning etc, kan det være helt avgjørende at man kan forholde seg til de fysiske utgavene. Kanskje må man slå opp i tyve ulike verker i løpet av en time. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men åpner jeg tyve word-dokumenter på èn gang, blir denne maskinen både treg og uoversiktelig. En hylle med de aktuelle bøkene for hånden, er så mye enklere.

Enkelte områder innen litteraturforskning krever selvsagt originalmanuskripter.

Hva med gaver? Er det ikke litt kjipt å gi noen en elektronisk fil på bursdagen? "Gratulerer, Mari! Jeg sender deg Berlinerpoplene over mail". Hva med dine egne utgivelser. En tilegnelse for eksempel. Jeg vil ikke tilegne min bok på en fil. Jeg vil liksom ikke latterligjøre noen, på en slik måte at man må trykke videre eller scrolle ned for å slippe "Takk til mine barn, mine elskere og deres ektemenn, vår herre og hans engler osv osv", det er rett og slett en egen verdi i bokformatet, som er helt nødvendig for at over halvparten av de som vil skrive bøker i dag, faktisk skriver bøkene.

Man legger årevis i romaner, arbeider halve døgnet eller mer, setter til side mye annet, kanskje egen familie, kanskje hobbyer og annet moro. Det er et ensomt og krevende arbeid, særlig om det er selvbiografisk. Hvem vil ofre seg selv på den måten for å utgi en ipad-bok? Hvor mye god litteratur vil vi stå igjen med?

Jeg er med på kasett - cd. Jeg er med på vhs - dvd. Ja jeg er med på dvd - bluray til og med! Der har forandringen av formatet vært forbedringer.

Men å se et Munch-maleri på google bildesøk er ikke det samme som å stå på Nasjonalgalleriet med originalverket hengende foran seg. Man hugger fortsatt ut skulpturer av stein, ikke hardplast. Det skulle bare mangle at også papirformatet lever videre som et helt nødvendig kunstnerisk uttrykk. Så frykt ikke! :)

Ser ikke helt sammenlikningen din med maleri/skulptur og litteratur. For en forfatter er vel det kunstneriske uttrykket innholdet i boka, ikke papiret den er trykket på? Ihvertfall er det det for meg som leser. Hvis man er så opptatt av det fysiske formatet, hva da med dårlige pocketutgaver som faller fra hverandre før man er halvveis i boka? Hvis forfattere er så opptatt av det fysiske som du antyder, hvorfor tillater de at bøkene deres blir utgitt slik?

En iPad-bok gir også flere muligheter som papirboka ikke har. For eksempel er det flere som eksperimenterer med videointervjuer med forfattere o.l.

Kan være enig i at det må være mer stas på noen måter å stå med det ferdige produktet mellom hendene, men dette er noe som skjer i mange kunstneriske bransjer. Ta for eksempel film eller fotografi. Det er kanskje fortsatt noen regissører som savner følelsen av å tape sammen filmklippene til en 3000 meter lang masterrull, og mange fotografer som hest vil se bildene tre frem i mørkerommet, men av praktiske hensyn så er det andre metoder som har tatt over. Dette gjør ikke produktet noe mindre verdifullt.

Jeg vil påstå at film ikke tok skade av å introdusere lyd, som var en forbedring, men at den har tatt skade av digitalisering, som er en forenkling. Praktiske hensyn bør ikke prioriteres før de kunstneriske. Nåvel, hvis det er kunst vi er på utkikk etter.

Noen vil påstå at filmen som medium var renere uten dialog og at lyd har gjort at opplevelsen av film i overdrevet grad har blitt avhengig av dens innhold i stedet for dens visuelle uttrykk, som jo kan sies å være kjernen. Så må man også huske på at selv stumfilmene alltid var tenkt å skulle vises med musikk. Og det digitale formatet velges av flere regissører også av kunstneriske hensyn, dersom det passer deres visjon bedre. Noen kunstnerisk forenkling er det i hvert fall automatisk ikke, selv om det selvsagt gjør det enklere å lage film, men i manges øyne er dette en god ting, da nåløyet for å få tildelt midler er trangt i denne bransjen.

Jeg følger det du sier, men jeg vet ikke om jeg kan si meg fornøyd! Kanskje det bare er kultursnobberi og nostalgi fra min side, men jeg er virkelig kjær i gammel film, særlig fra perioden 40- til 70-tallet - Hitchcock, Welles, Kurosawa, Leone, Melville, Herzog, osv osv og selvsagt Humphrey Bogart. Mainstreamen i disses tid har flyttet seg fra musikaler og sverd-og-sandal-filmer til CGI-fester fra Hollywood, og med mindre jeg tar feil kan vi takke digitaliseringen for dette. Forhåpentligvis vil digitalisering føre til at vi også kan se "smal film" på kino, ikke bare kassasuksesser.

Easy Rider og Godard klarte seg forøvrig utmerket på magre midler og 35 mm! ;-)

Men det er mange uavhengige filmskapere som bruker det digitale formatet til noe personlig og spennende. Men det er mulig du først og fremst snakker om CGI nå, og ikke det digitale videoformatet, slik jeg antok. I så fall kan jeg si meg enig, men det er -igjen- smak ;)

Godard has gone digital, forøvrig. Jeg er av den oppfatning at mannen har laget sine beste verker de siste ti årene.

Godt poeng. Dylan went electric. Skal du på Murakamifestivalen?

Ja, det er et enormt viktig poeng, altså ikke bare hvordan man vil lese litteratur (som er den vanligste tilnærmingen), men også hva slags litteratur som da vil skrives, hvis digitale formater helt overtar markedet. Ikke bare er det mindre personlig og langt mindre stas å gi ut en fil enn en vakker bok (som faktisk veier noe mellom hendene, som er en fysisk størrelse i seg selv), men tenk, ja akk tenk, et digitalt format setter ingen krav til kvaliteten på det som publiseres. Hvorfor? Fordi det ikke går gjennom forlag som risikerer å tape penger på (unnskyld uttrykket) dårlige bøker.

Nåvel, et motargument kan vel være at "men hei, hvis bøker blir uavhengige av forlag og andre sperrer, vil litteraturen bli fri, kunstnerisk og alt annet godt (for forlag er griske og satser kun på det som selger)", men det synes meg en smule optimistisk til de kommende forfatteres vilje, og litt vel pessimistisk til forlagenes forsetter.