Jeg ble litt skuffet, selv om jeg likte boka. Jeg forventet å lese en roman, og som roman innfridde den ikke. Den virket på meg mest som en historie hvis eneste funksjon var å binde sammen filosofiske betraktninger. Det kan jo være interessant i seg selv, men da blir jeg frustrert når noen prøver å fortelle en historie og jeg ikke synes det fungerer. Da vi langt ut i boka får vite hvorfor portnerkona har valgt å holde sine kunnskaper og evner hemmelige (det som skjedde med søsteren), ble historien mer sannsynlig, men når dette ble fortalt så sent, virket hennes hemmelighold usannsynlig og forstyrret min leseropplevelse. Så likte jeg boka likevel, på grunn av de filosofiske betraktningene, jeg er bare usikker på om jeg likte den som roman. Jeg liker at en historie fortelles ut fra flere perspektiver,men det krever uansett at man kan tro på peronene som beskrives.
Viser 2 svar.
Jeg syns at det var varianten til den sedvanlige strømlinjede historie som nettopp var bokens styrke. Endelig en roman som ikke følger helt vanlig opplegg: A møter B, C inntreffer og D er resultatet. Det er alt for mange forutsigbare og tradisjonelle romaner " der ute".
Og der er vi enige, det likte jeg også ved boka.
Sist sett
