Bokelskere.no

Jeg synes Karin Fossum skriver veldig godt, og likte også denne boka. Men for den som er ute etter en tradisjonell krim med spenningen underveis om hvem som er den skyldige, vil nok ikke "Drapet på Harriet Krohn" fenge. Jeg likte den bl.a. fordi den beskriver hvordan hovedpersonen prøver å rettferdiggjøre sine handlinger overfor seg selv, og vi får innsikt i hvordan han tenker både før, under og etter drapet.

I grunnen ingen vits i å skrive noe, for jeg er enig i alt du har skrevet om boka, Bjørg. Men ettersom det er et år siden, så kan jeg jo anbefale den likevel. Nesten skremmende at man får såpass sympati for drapsmannen.

Hei Bjørg. Takk for din gode analyse. Jeg er enig med deg i plassering av romanen rent sjangermessig. Den ligger på sett og vis utenfor krimsjangeren. Når den tilhører mine favoritter, har nok det sammenheng med at jeg har har arbeidet innenfor et terapeutisk felt, der min rolle på flere måter har hatt likhetstrekk med Konrad Sejers rolle. Avhengighet, spillegjeld, sykdom og identitetskrise veves sammen i en djevelsk dynamikk. Og alt motiveres av hovedpersonens kamp for å gjenopprette forholdet til datteren. Dette er gjenkjennelige elementer for alle som har arbeidet med mennesker som av ulike grunner sliter med avhengighet. Jeg tror "Drapet på Harriet Krohn" er en viktig bok for å kunne forstå hva som kan ligge bak en menneskelig fallitt.

Helt enig - den gir en bedre forståelse for hvorfor tilsynelatende normale mennesker kan begå slike handlinger, og jeg synes Karin Fossum beskriver det på en troverdig måte.