Ikke så værst dette. Den minner meg en del om Pinnsvinets eleganse som jeg syns var hakket bedre. Det var store likheter mellom Lou i denne boken og intelligente Paloma i den andre. Tenkte av og til at De Vigan måtte ha lest Pinnsvinets eleganse og blitt alt for påvirket av denne når hun skrev No og Jeg.
Ellers virker det nesten som om alle intelligente tenåringer har samlet seg i Paris den siste tiden :)
Viser 1 svar.
Jeg nøyer meg med å si tja om denne boken. Direkte dårlig er den ikke, men den er ganske langt unna det beste jeg har lest.
Det beste ved den er språket, synes jeg, det fantes ganske mange partier i den jeg hadde lyst til å sitere, men jeg måtte jo begrense meg.
Hovedpersonene i boken er 13, 17 og 18 år gamle, noe som fikk meg til å lure litt på om dette kanskje var en ungdomsbok, men alle steder jeg har lett står det at den er ment for at voksent publikum. Jeg er riktignok ikke så gammel at jeg har glemte hvordan det var å være usikker tenåring, men samtidig er ikke det noe som er aktuelt for meg lenger.
Tema i boken er egentlig viktig, om de hjemløse, hvordan de behandles og hvordan de har havnet i sin situasjon, men jeg savner at dette problematiseres. Forfatteren nøyer seg med å skrape på overflaten, heller enn å ta en diskusjon på dette, og det er synd.
Ellers er karakterene sympatiske og historien er litt sjarmerende naiv, men den hadde hatt potensiale til å bli mye mer. Er også enig med Sabbe i at Lou ligner mye på Paloma i "Pinnsvinets eleganse, men det synes jeg er tilgivelig, for Lou kunne etter min mening ikke vært så mye annerledes.
Alt i alt, helt grei bok, men ikke en favoritt.
Sist sett
