Bokelskere.no

Bokavslutningen jeg husker aller best er fra Ulysses av James Joyce. Etter en lang dags ferd gjennom Dublin er Leopold endelig hjemme hos sin Molly. Siste kapittel av boka er en eneste lang enetale (indre monolog) fra henne, og til tross for at hun har vært utro og de to lenge har levd i sølibat skjønner leseren at hun faktisk elsker han på sitt vis. Boka avsluttes med at Molly tenker tilbake på da hun og Leopold møttes:

I was a Flower of the mountain yes when I put the rose in my hair like the Andalusian girls used or shall I wear a red yes and how he kissed me under the Moorish wall and I thought well as well him as another and then I asked him with my eyes to ask again yes and then he asked me would I yes to say yes my mountain flower and first I put my arms around him yes and drew him down to me so he could feel my breasts all perfume yes and his heart was going like mad and yes I said yes I will Yes.

"Veien gjennom Flanderen" av Claude Simon, slutter i en flere sider rystende og lang periode uten punktum, hvor de siste linjene forløper slik; "krigen brer seg ut foran oss, nesten fredelig, den spredte kanonaden slår ned på slump i de folketomme frukthavene med monumental, dump og hul lyd lik en dør som slår og slår i et tomt hus, landskapet ligger øde under den urørlige himmel, hele verden er stanset, stivnet, opptrevlet, splintret i småbiter, et folketomt hus, en ødegård, unyttig ligger den der prisgitt tidens upersonlige, planløse og tilfeldige herjing og hærverk."