Bokelskere.no

Har omsider fullført "Snø" av Orhan Pamuk og de siste 100 sidene gikk utelukkende på viljen. Full av gode intensjoner og velvilje i utgangspunktet, men det er noe med skrivemåten til denne forfatteren som jeg bare ikke klarer. Språket, setningene, virker så krøkkete av og til (har ingen muligheter til å lese originalen og sjekke den), og hovedpersonen interesserer meg virkelig ikke sånn som forfatteren lar oss møte ham. Hva blir det da igjen? Vel, interessant forsåvid å lese inside fra Tyrkia, hijab- problematikk osv osv, men det er ikke nok, likevel. Sorry, Orhan! For noen år siden prøvde jeg meg på Mitt navn er Karmosin (fin tittel), men den ga jeg opp, derfor var jeg nå fast bestemt på i det minste å lese ut boka - det er tross alt en Nobel, dette her - og han virker så sympatisk i intervjuer... Men nå blir det lenge til neste gang, gitt. Er det etellerannet subtilt nivå jeg overhodet ikke får med meg??? eller er jeg så innsausa i anglosaksisk/nordisk fortelletradisjon at jeg ikke klarer omstillinga? Er det noen der ute som har lignende, evt mye mer positive, erfaringer med den godeste Orhan Pamuk?

Heisann! Det er ikke noe gærnt med omstillinga di, men kanskje du begynte feil sted? Jeg har også lest Snø - men jeg har ikke samme erfaring som deg. Jeg likte boka, men jeg anbefaler deg å lese Pamuks eneste essaysamling som heter Andre farger - utvalgte essays og en novelle. Det vil kanskje "booste" din leselyst for Orhan Pamuks skriblerier?

Essaysamlingen inneholder politiske analyser (jamfør du likte hijab-problematikken og slikt), litteraturkritikk - han går inn på haugevis med forskjellige romaner som han liker, først og fremst Dostojevskijs romaner (Brødrene Karamasov, De Besatte etc), Stendhal, Albert Camus, Nabokovs Lolita og Ada, kunstkritikk, reiseskildring og m.m).Til slutt så har du en relativt fantastisk novelle.

Essaysamlingen inneholder også to taler - et av dem er nobeltalen som heter "My Fathers Suitcase" (jeg leste den engelske oversettelsen - på norsk så blir det vel Min fars koffert). Som handler om en koffert som faren etterlot han. Pamuk åpnet ikke kofferten før han ble voksen. Kofferten inneholdt farens notatbøker og skriblerier. Faren skrev også og var en flittig "lesehest" - de hadde mange bøker hjemme.

Anyways for å gjøre dette kort. Les den du. Det er korte tekster og til og med noen av dem inneholder morsomme illustrasjoner som når Orhan Pamuk forteller om sin datter Ruquyas (som han har dedikerte noen av romanene til) hverdagshistorier. En av mine favoritt essay var den som heter "No Entry". Teksten handler om hva man tenker og føler når man møter på et dørskilt som sier "No Entry".

Og jeg som hadde avskrevet Orhan for i høst :-) Men nå fikk jeg faktisk lyst til å lese essayene hans. Essay er fint, det er liksom en annen modus. Og så trenger man ikke lese alt på en gang. Takk, takk!

Her var det gode reklame for Pamuk - skal skaffe meg essaysamlingen snart - den ser ut til å være meget lesverdig for meg. Jeg likte godt Snø på grunn av/på tross av at den var tung å komme gjennom. Jeg har Svart bok liggende- har tenkt å lese den, men kjenner at jeg trenger tid og ro for å starte det leseprosjektet - en essaysamling er da mye greiere. Et essay nå og da er en kjekk måte å lese på...

Uansett - takk for tipset...

Det var leit at ikke Pamuk falt i smak. Jeg selv har hatt stor glede av både Snø og Mitt navn er karmosin, og jeg kommer definitivt til å lese flere. Mitt navn er karmosin syntes jeg forøvrig hadde en genial innfallsvinkel for å beskrive kulturkonflikten mellom vesten og orienten i gamle dager, og i nåtid.

Antydning av et mønster her: de mannlige leserne liker Pamuk, de kvinnelige ikke? Litt lite materiale til å generalisere, men - hvem kan bekrefte eller avkrefte?

Som Pamuk-tilhenger må jeg jo slå et slag for nobelprisvinneren. :)

Jeg har hatt stor glede av å lese både Snø, Mitt navn er karmosin og Det tause huset. Det er noe Ibsensk over bøkene hans, synes jeg. Han nærmer seg historien gjennom et sett av synsvinkler og avslører dramatiske hendelser gjennom ulike fortellerstemmer. Særlig er Det tause huset et eksempel på dette. Jeg vil nok tro at denne er noe lettere tilgjengelig enn for eksempel karmosin-boka, som kan oppleves som noe kryptisk ved at forfatteren lar gjenstander og døde mennesker også fortelle sin versjon av historien.

Titt på Det tause huset. Kanskje du endrer mening? (Den finnes også som lydbok.)

Tilsuttes! Jeg har også hatt stor glede av "Svart bok" og hans Istanbul-bok ikke minst (hans memoarbok som kom ut 2006)! (ved siden av de romanene Fongen nevner) Koplet til en reise til denne bemerkelsesverdige byen, gir "Istanbul" med sine svart-hvitt bilder og Pamuks åpenhjertige beskrivelser en vil jeg si uunnværlig Istanbul-stemning. "Hüzün" heter den.

Noen foreslår kjønnet som en forklaring på at leseren liker Pamuk eller ikke; og det vil jeg ikke helt slå bort som direkte tøys (selv om det er fristende). Selvsagt tror jeg en interesse for kulturkonflikten øst/vest er en god oppvarming. Men Pamuk blir aldri noen Kundera som åpnet opp for en europeisk øst/vest forståelse - som et eksempel. Kundera hadde denne lødige formen (ved siden av en intellektuell analytisk stil som vel ligner Pamuks) som er umulig for en tyrker sannsynligvis (eller kanskje). Vil vi få en tyrker som like gjerne som Kundera skildrer kvinneliv, og forholdet mann/kvinne? Og om han gjerne ønsket det, er spørsmålet om han kan? Pamuk har uansett ikke denne agendaen i sitt forfatterskap, foreløpig.

For dette til tross så er Pamuk ennå svært ung (bare 58 år faktisk), og har kanskje mye som gjenstår? Jeg vil ihvertfall følge hans forfatterskap med stor interesse, og ikke minst hygge meg med en gjenlesing eller to! Dessuten så er jo kjønnsproblematikken i en øst-vest akse enda ganske utilnærmelig, noe den slettes ikke var over den gamle "jernteppet" aksen ...

Hm. Takk for innspillet - interessant. Lydbok er et bra tips - fint å sovne til, i det minste, om det ikke fenger!:-)

Godt å høre at man ikke er alene :-) Jeg tror nok det ligger mye i oversettelsesproblematikken, som annelingua er inne på. Kanskje også ulike forventninger til hvordan en historie skal/kan fortelles. I "Snø" var det veldig mye repetisjon, noe som i og for seg er et velkjent og ikke ueffent virkemiddel, men et gjennomgangstrek her var korte beskrivelser av hovedpersonen Ka som "plutselig utrolig lykkelig " og så i neste avsnitt "med ett fylt av den dypesete sorg - uten at dette ble bygget mer ut i teksten, på en måte - og sånn holdt han på.Det virket rett og slett litt teit. Takk for tips om andre Pamuk- bøker, men forsåvidt føler jeg at jeg har gjort min "plikt" for ei stund og kan lese forfattere med har en stil som appellerer mer til meg som leser.:-)

Jeg så for noen år siden et program om oversettelser av skjønnlitteratur. Der ble en bok av Pamuk brukt som eksempel på utfordringene ved å oversette mellom språk som ligger veldig fjernt fra hverandre. Boken av Pamuk (jeg husker ikke hvilken) hadde blitt oversatt til engelsk for noen tiår siden, og var nylig blitt oversatt til engelsk på nytt. Det ble lest opp et utdrag av samme passasje fra begge oversettelsene, og de var veldig forskjellige. Det ble forklart at det tyrkiske språket har en veldig annerledes syntaks enn det engelske, og Pamuk bruker ofte veldig, veldig lange beskrivelser som nærmest bare består av beskrivende adjektiver. (Eksempelet i programmet var en passasje der en kvinne som lå på en seng, og en halv side (etter hva jeg husker) med adjektiver ga leseren bildet av hvem kvinnen var og hva som særpreget henne.) Forståelig at dette byr på problemer å oversette til indo-europeiske språk - de to engelskspråklige oversetterne hadde altså valgt høyst forskjellige løsninger.

Jeg har også forsøkt meg på Pamuk-bøker uten å ha kommet særlig langt i lesingen hittil - kanskje man burde lære tyrkisk....? :-P

Hvis det er en trøst klarte ikke jeg heller å fullføre "Mitt navn er Karmosin", til tross for fin tittel og mange lovord. Men det er så lenge siden, at jeg ikke husker hvorfor. Så fikk jeg "Istanbul" i julepresang og gjorde et forsøk med den, men ga opp nokså fort, - jeg mener å huske at det delvis var pga. manglende sympati med hovedpersonen (som satt og pinte fluer i vinduskarmen!), men det var nok bare dråpen som fikk det til å flyte over. Godt å vite at jeg ikke er alene! ;-)

Jeg leste "Snø" for noen år siden, og likte den egentlig godt! Den er velskrevet (godt oversatt) og går under huden på dagens Tyrkia på en måte som vi her nord ikke kjenner så godt til. Dog...jeg prøvde å lese "Mitt navn er Karmosin" en stund før, og klarte ikke mer enn 50 sider før jeg ga den opp. Det var noe med fortellermåten jeg ikke helt klarte å spise. Så jeg har litt delte erfaringer med den godeste Pamuk. Jeg tviler vel på at det er noe "galt" med deg. Noen bøker og forfattere er vanskeligere å svelge enn andre, selv om folk hyller de aldri så mye. Smaken er veldig individuell, og man har ulike forventninger og ser etter ulike ting når man leser.
Nobelprisvinnere skriver gjerne gode bøker, men de er ikke nødvendigvis like tilgjengelig for alle. Du kan jo prøve deg på "Svart bok" eller "Det tause huset", og se om du får noe mer ut av dem! ;)