Bokelskere.no

Før i tiden så var jeg av den formening at det å lytte til musikk mens man leser var mer eller mindre dumt og et forsøk på å sabotere leseropplevelsen. Men i senere tid så har jeg (uansett hvor latterlig dette kan høres ut for enkelt) "eksperimentert" ved å ha musikk plugget i ørene mens jeg leser (først og fremst skjønnlitteratur).

Jeg gjør ikke dette alltid, men det er alltid interessant de gangene jeg gjør det. Det er jazz (Miles Davis, John Coltrane, Charles Mingus m.fl) og klassisk (Rachmaninoff, Debussy, Beethoven m.fl) det går i for det meste - ikke overraskende nok kanskje? Det vil ikke akkurat funke å lese en Hamsun-roman mens man lytter til Thriller-albumet eller prøve å lese (les: forstå) Ulysses mens man lytter til Dead Kennedys? Men klassisk og jazz funker aldeles fint! Noe soul (Sam Cooke) og Tolstoj passet også ypperlig sammen.

Lytter du til musikk mens du leser og i så fall hva slags musikk?

Bruker ikke å ha det helt stille rundt meg når jeg leser, og vanligvis står radioen på. Kobler ut lyder mens jeg leser, men tar jeg et minutts eller to tenke-/fordøyelsespause er det fint å ha musikken der.

Eg er enig med Mr Fongen om at totala tystnad er svært bra å ha i bakgrunnen. Det einaste som kan overgå dette er, regn mot ruta, knitring frå peisen og melankolske vindkast.

I det siste har eg likevel eksprimentert litt med musikk til lesinga, og har kome fram til at det fint går an å høyre på musikk i "genren" episk filmmusikk. Nokre av dei "artistane" (/komponistane?) eg for tida høyrer ein del på er: Hans Zimmer, Michael Nyman, Howard Shore og Craig Armstrong.

Eg nyttar altså musikk til lesinga, først og fremst som eit middel til å forsterke ulike stemningar.

Bra øvelse, Olav! Menn trenger trening i å kunne ha mer enn en ting gående på samme tid. Klart at det er mulig å konsentrere seg ved å ha noe annet enn total stillhet rundt seg når man leser!

Godt å høyre at eg er eit førebilete! =) Med litt øvelse vert eg nok i stand til å utføre heilt basisk multitasking, og kanskje eg til og med kjem opp på eit nivå som er lik kooperativ multitasking (kva nå enn det måtte vere..).

Det spørs. En trenger lang trening for å komme til det stadiet. Den kooperative multitaskingen er ikke for hvem som helst;), hehe Lenge leve stillheten.

Eg er klar over at det er ein lang veg frem, og eg kan jo ikkje ta slike omvegar, som dykk frå det svake kjønn, får innprenta med morsmelka ;)

Er dessutan imponert over din kjennskap til kooperativ multitasking, den manglar nemleg eg!

Det er jo egentlig bare å kjøre på med "framandord" for så å håpe at ingen avsløre deg;) Nei, du. Har nok aldri hørt om kooperativ multitasking. Trodde det var et tulleord, hehe. Har ikke en gang giddet å google det. Forbinder kooperativt med en butikkkjede (Coop)som har en kjempemedlemsmasse.

Multitasking klarer jeg ikke en gang å resonnere meg frem til. Noe en gjør mye av, men hva? Kommer sikkert en forklaring fra en som er mer belest enn oss snart.

For meg innebærer musikk aktiv lytting og lesing full konsentrasjon. Derfor er dette vanskelig å kombinere. Bakgrunnsmusikk vil for meg kun virke forstyrrende. Unntaket er når jeg lager mat.

Stillhet er beste bakgrunn for mine leseropplevelser. Jeg stiller meg uforstående til å kunne oppleve for eksempel Molværs musikk og samtidig tilegne seg mangfoldet både språklig og innholdsmessig i en roman.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at foreningen av to såpass ulike og krevende kulturopplevelser mer ødelegger enn kompletterer hverandre. Hvis man da ikke enten skumleser eller lar musikken ligge som innholdsløs lyd i bakgrunnen. Men da gir man vel ikke verken forfatter eller komponist den oppmerksomhet de fortjener?

Jeg har en helt annen tilnærming til musikk enn til litteratur. Musikk for meg krever ikke nødvendigvis "aktiv lytting", i den forstand at jeg mer sanser og nyter musikk heller enn tolker og analyserer. I den forstand er litteratur og musikk helt forenelig for min del, da musikk ofte forsterker en stemning i en bok, slik noen nevner her. Jeg tror nok det er noe i det at ens personlighet spiller inn på hva man foretrekker her. Å sitte meg godt til rette i sofaen under leselampa med en god kopp te og Molværs fantastiske toner i stereoen betyr dermed ikke at man verken skumleser eller gjør urett til musikken. For min del høres det kun ut som en fin kveld.

Når det er sagt er jeg også enig med Olav som mener at den hyggeligste bakgrunnen man kan få er regn på ruta, vind ute og fyr på peisen.

Skjønner godt hva du mener, men her er vi nok bare ulike. Multitasking har aldri vært helt tingen for meg. Slutter meg for øvrig også til Olavs definisjon av god bakgrunnsmusikk.

Jeg bruker ofte å ha på musikk når jeg leser, men for min del finnes det ikke system i preferanser. Noen ganger kan jeg ikke ha på noe lyd i det hele tatt - det avhenger av boka og dagsformen. Andre ganger høyner musikken leseopplevelsen. Når jeg leser fag hender det ofte at innholdet setter seg best i minnet med musikk på, faktisk.

Hører som regel på klassisk musikk eller jazz jeg og, i det siste mye Esperanza Spalding. Air fungerer også ypperlig for meg - spesielt gode gamle Moon Safari eller Talkie Walkie. Hvis jeg skal streve meg gjennom en fransk bok hører jeg på Edith Piaf. Én ting er i hvertfall sikkert: radio kan jeg aldri ha i bakgrunnen, heller ikke tv.

Hvis jeg er virkelig oppslukt av det jeg leser, kan verden rundt meg gå i grus uten at jeg legger merke til det.- Da har det ingen hensikt for meg å ha musikk i bakgrunnen. Jeg klarer ikke å ha fokus to steder samtidig, men kanskje det ville ha vært en fin opplevelse å ha instrumental musikk som bakgrunnsmusikk hvis den harmonerte med bokas stemning - at de forsterket hverandre.

Så et program om forskning på hvordan forskjellige mennesker best leste / studerte; funnet var at de som trengte uro i bakgrunnen / musikk for å konsentrere seg, var utadvente, mens de som jobbet best i stillhet var de innadvente personlighetene.

Jeg er kanskje sær, men blir forstyrret i lesingen hvis folk prater rundt meg eller bråker med maskiner. Jeg MÅ ha musikk i ørene hvis jeg skal ha konsentrasjon, og det rare er at dess bråkete musikken er dess mer konsetrert om boka blir jeg. Slik er det når jeg studerer også. Jeg klarer ikke at det er stille rundt meg eller høre andre folk som prater med hverandre. Det er bråk. Da må jeg ha musikk og gjerne bråkete musikk. Med bråkete musikk mener jeg (Dimmu Borgir, Rhapsody, Disturbed, Rammstein, Nightwish, Krypteria,Marilyn Manson, Delain, Within Temptation ...) og mange andre relaterte band. Når jeg hører slik musikk får jeg bedre konsentrasjon både når jeg koser meg med bøker og når jeg skal studere, hvis ikke funker det ikke og må gi opp. Slik har det vært i mange år.

Såkalt dronemetal funker ypperlig. Lange monotome og suggerende låter skaper en herlig lesestemning. Langdrøy musikk uansett sjanger fungerer for min del. Anbefaler spesielt Earth og Nils Petter Molvær, selv om sistnevnte riktignok tilhører en annen sjanger

Å ja, Molvær er bra til lesing, spesielt Khmer. En av mine favoritter

Om det er musikk eller ikke når jeg leser spiller vanligvis ingen rolle. Etter et par meinutter er jeg langt inne i bokverdenen, og hører absolut ingen ting alikevel. Eneste unntak var da Twilight-sagaen hadde meg på kroken. Bok nr. 2 og 3 ble rast igjennom med melodier fra den første filmen.

Musikk i øret er derimot fint når småsøsken raser rundt og ikke legger merke til at storesøster sitter med en liten skatt av papir i hendede..

Hadde nylig en spennende oplevelse med lesing og musikk. Tilfeldigvis sto pc'en på bordet ved siden av meg da jeg lå på sofaen og leste i "Trolldomsfjellet" av Thomas Mann. Mot slutten i denne boken er det nevnt en del musikkstykker, og de er beskrevet slik at både tekst og tone vever seg inn i lesingen selv uten at du hører den fysiske musikken. Heldigvis fikk jeg umiddelbart ideen om å søke opp de forskjellige stykkene på youtube, og kunne lytte aktivt samtidig som jeg leste. Det var bare helt utrolig bra hvordan dette forsterket dynamikken i handlingen og ordene til Mann, -helt ulikt noe jeg har vært med på før.

Kombinasjonen musikk og lesing fungerer ikkje for meg, musikken blir ein distraksjon. Til og med svært minimalistisk musikk, som Brian Eno sine «ambient»-komposisjonar blir distraksjonar. Språket og musikken brukar same området i hjernen, og eg klarar i alle fall ikkje å kombinere det utan store problem. Det som imidlertid kan fungere bra for meg er å sette på ymse «soundscapes», som til dømes lyden av ein storm, fuglesong, ein bekk eller liknande.

Hvis jeg sitter på bussen for eksempel og leser samtidig, har jeg alltid musikk i ørene. Bruker det som bakgrunnsstøy og da er det ikke så nøye om det er tekst til.

Jeg er veldig glad i musikk, - men ALDRI når jeg leser. Klarer rett og slett ikke å konsentrere meg om boka, - men havner fort "I" musikken i stedet for. Og da mister jeg både lese-opplevelsen og musikkopplevelsen.

Nei, å lukke alle dører, krype inn i godstolen og ha det helt rolig rundt meg; DA får jeg den beste leseopplevelsen. Når jeg leser fag er jeg enda mer "nøben" (var) for lyder og må stenge meg inne for meg selv.

Det kommer jo an på hva man leser. Ambient fungerer til det meste, spør du meg - det er temmelig rolig uten for mange forandringer, det musikalske ligger i "lydteppet" som skapes av musikken, og da blir ikke friksjonen mellom musikk og tekst stor. Selv veksler jeg mellom Coil, Burzum ("Hlidskjalf"), Zoviet France og Dahlia's Tear når jeg leser.

Forøvrig: Dead Kennedys fungerer kanskje ikke så godt til Ulysses, men passer ypperlig til "Macht und Rebel" og "Unfun" av Abo Rasul.

Er veldig glad i musikk. Noen ganger har jeg bare radioen på i bakgrunn. Andre ganger hører jeg på alternativ musikk som Enigma, Era og Pia. Og noen ganger Bjørn Eidsvåg, men om det ikke er radioen, så er det alltid noe rolig musikk.

Bjørn Eidsvåg er bra lesemusikk!

Liker godt Bjørn Eidsvåg, men hører sjelden på musikk når jeg leser. Tror kanskje jeg hadde foretrukket noe uten tekst. Tekstene til Eidsvåg er jo verdt å lytte til.

Jeg klarer tekster, for meg går det på melodier. For eksempel U2 som er favorittbandet mitt kan jeg ikke lytte til i det hele tatt når jeg leser, da dras jeg inn i musikken istedet. Jeg må ha rolig musikk rett og slett.

Jeg er glad i musikk, så av og til har jeg musikk på når jeg leser. Da kan det bli alt fra Knut Reiersrud til Metallica.
Er ikke opptatt av om boka passer til musikken, det har heller noe med min sinnsstemning å gjøre hvis jeg setter på "musikk til bok".

Metallica. Såpass.Og det funker?

Ja det gjør det, men jeg må ikke ha for høy lyd da blir jeg distrahert.
Har prøvd med Odd Nordståga men det gikk ikke, hehe.

Jeg har ingen problemer med å høre på musikk eller radio samtidig som jeg leser.
Jeg klarer å koble ut musikken eller radioen hvis det kommer låter jeg ikke liker eller andre uinteressante ting.
Ellers syntes jeg det er behagelig å ha musikk jeg liker i bakgrunnen mens jeg leser. Bruker som regel MP3 spilleren eller minnepennen med musikk siden alle låtene der er valgt av meg og dermed er musikk jeg liker.

Eg likar helst å ha det stille når eg les skjønnlitteratur. Men på eit kurs for lærarar fekk me høyre at musikk av Bach vil auke konsentrasjonen når ein les for å lære. Prøvde det på ein klasse ein gong. Nokre meinte det fungerte bra....

Når man skal lese noe der en må øke konsentrasjonsevnen, har jeg fått anbefalt Largo fra Vinteren, De fire årstider av Vivaldi, på repeat. (Visse musikkelskere vil nok ha seg det frabedt..) Det handler om å sette hjernebølgene i passe rask svingning. Det skal være flere andre musikkstykker med samme effekt.

Jeg synes det fungerer godt når jeg husker på det.

Ellers foretrekker jeg å ha det stille. Klaver, kan være greit, enkelte ting av Bugge Wesseltoft f.eks.eller Sæverud.

( Og nå ser jeg det virker som jeg har mer avansert musikksmak enn det jeg har. men når jeg ikke leser,hører jeg på helt andre ting.)

Jeg legger til det jeg skrev sist at en helt ny ting er at jeg nå har begynt å søke opp musikk jeg leser om på Spotify ( Internett) og høre på det samtidig, særlig om jeg ikke kjenner musikken det skrives om.

Jeg kan godt ha musikk i bakgrunnen når jeg leser, så lenge det er på et moderat lydnivå, og det spiller ingen rolle om det er Alf Prøysen eller Rammstein som tyter ut av høyttalerne. ;)

Jeg hører ikke på musikk mens leser. For det første får jeg ikke med meg det som skjer rundt meg hvis det er en fengende bok, og for det andre får jeg ikke med meg boka hvis det er musikk som griper meg. Den ene opplevelsen stenger den andre ute altså.

Hvis jeg hører på musikk mens jeg leser faser jeg som oftest ubevisst musikken ut etterhvert. Dette fører til at jeg ikke kan huske hva slags musikk jeg har hørt på mens jeg har lest, men hvis jeg tilfeldigvis hører en av sangene jeg hørte mens jeg leste vil jeg huske igjen hendelser eller "bilder" fra boka.

Dette KAN føre til merkelige ting, som at jeg forbinder deler av den 5. Harry Potter-boka med Carlene Carter, men av og til blir det også gode komboer. Som at en del av den klassiske musikken jeg har på ipoden har gitt veldig fine stemninger til mange forskjellige bøker.

Klassisk musikk, soundtracks, industrial og lignende musikk uten tekst kan fungere mens man leser. Problemet med dette er at musikken ofte ikke passer til stemningen i boken og kan skape merkelige koblinger.

Jeg liker noen ganger å lytte til musikk som reflekterer stemninga i boka. Det blir som et soundtrack til boka, og det som da gjerne skjer, hvis boka gjorde litt inntrykk på meg, er at jeg siden tenker på boka hver gang jeg hører musikken jeg lytta til da jeg leste den. Det synes jeg bare er trivelig.

Jeg har ingen problemer med å få med meg både teksten i sangen og teksten i boka på én gang, heldig nok. Om de to komplimenterer hverandre på et vis er det optimalt!

Tvert imot, hvis man leser en bok og samtidig hører på musikk, er det i mange tilfeller musikken som blir sabotert - særlig hvis det er Miles Davis. ;-)

Rolig jazz passer nok utmerket til å ha i bakgrunnen, men kanskje det optimale ville være å lese noe av Chandler eller Hammett under slike forhold. Jeg har ikke prøvd å blande Peer Gynt (Ibsen) og Peer Gynt (Grieg) ennå, hm ... muligens noe å se frem til der.

Jeg hører alltid på musikk når jeg reiser kollektivt, mest for å stenge støylyder ute, og for å ha behagelig bakgrunnslyd. Hjemme er det omvendt, hører så og si aldri noe musikk når jeg leser, da skal det være ro. Merkelig, det er jo like mye støy begge steder.

Hvis jeg er helt oppslukt av en bok, spiller det nesten ingen rolle hva som foregår rundt meg. Musikk er alltid fint, hvis den er i behagelig avstand og volum (jeg har ikke IPod) og ikke er for bråkete.

Om jeg prøver å lese og høre musikk samtidig får jeg ca samme reaksjon som når jeg prøver å lese i bil - intens kvalme og hodepine. Jeg klarer å ignorere "tilfeldige" lydkilder ute, til en viss grad (vrælende spedbarn og annet på samme støynivå er et evig konsentrasjonsnemesis), men ikke alltid.

Det er veldig avhengig av hva slags musikk det er. Depeche Mode, Kraftwerk og diverse klassisk musikk går helt fint, men når det blir veldig mye tekst i musikken ender jeg opp med å lytte til teksten like mye som jeg leser og opplevelsen blir ødelagt. Kraftwerk er perfekt lesemusikk:-)

For meg funker det ikke i det hele tatt å høre på musikk mens jeg leser skjønnlitteratur. Simultankapasiteten strekker ikke til. Derimot funker det utmerket med den typen musikk du nevner når jeg leser fag (etterutdanning!) + retter norsk- og engelsktekster. Da nyter jeg ikke musikken, men den funker som en lydmur rundt meg som gjør det mulig å jobbe hjemme med barn rundt meg eller på et ikke helt stille arbeidsrom. Du har sikkert nå skjønt at jeg er lærer og jeg lar elevene mine eksperimentere med å høre på musikk når de jobber på skolen. De får selv avgjøre om det funker for dem eller ikke, og jeg tror bestemt at det er ulikt fra person til person om dette er en god måte å "hjelpe" konsentrasjonen på.