Det er en stund siden jeg leste denne nå. Jeg plukket den ut av bokhylla fordi den var passelig tynn å ha i veska. Jeg grudde meg litt for språket, hadde vel litegrann fordommer mot Vesaas' ikke helt moderne nynorsk. Tenkte boka nok var tung å lese.
Jeg må si jeg raskt fikk revet mine fordommer grundig i filler.
For en bok! For en fortelling! For et språk! For noen bilder Vesaas maler med ordene sine. Så utrolig levende. Og for en utrolig gripende historie.
Denne skal jeg lese om igjen. Det sier jeg ikke om mange bøker.
Sist sett
