Når denne boka er blant mine favoritter, har det ikke så mye med historien å gjøre som med det faktum at den er så spekket med aforismer at jeg vil humre meg gjennom hele eller deler av boka igjen og igjen. Mine egne vekslende livserfaringer sørger for at jeg stadig vil finne "nye" sannheter.
Viser 14 svar.
Jeg må vel tilstå at jeg ikke humret så mye mens jeg leste denne. Grøss var det derimot nok av. For meg var det kontrastene som ble fascinerende: Overfladiskhet - sjelekvaler, skjønnhet - heslighet. Og så denne ulykksalige trangen til evig ungdom!
Aforismene er grunn nok i seg selv til å lese boka.
Jeg setter i tillegg pris på boka som uttrykk for Wildes estetikk, forholdet mellom moral og estetikk, forholdet mellom livet og kunsten. Referansene i boka gleder jeg meg til å sette meg mer inn i, blant annet til keltisk mytologi og Tír na nÓg (ungdommens land). Den gule boka som Dorian får av Lord Henry får vi ikke vite navnet på, men mange tror den antagligvis er modellert etter romanen À rebours av Joris-Karl Huysums. Denne har også vakt min nysgjerrighet.
Ikke minst er boka for meg strålende som grøsser. Jeg får frysninger når jeg forsøker å forestille meg hvordan det ville vært å vite at bak et forheng hang et bilde av meg som på mystisk vis har fanget inn et uttrykk for verdien av alle mine handlinger og tanker. Gulp!
Ble nær målløs av hvordan aforismene kom på rekke og rad. Kanskje det mest givende jeg har lest denne sommeren. Bare synd det er hardt å gå til nye bøker når man har blitt utsatt for noe så herlig friskt.
"You would sacrifice anybody, Harry, for the sake of an epigram." Det er vel mange måter å tolke denne boka på - hvis det er det man ønsker. Hva med at å blande liv og kunst fører til ulykke?
Det er litt av ei bok ja. Den byr leserne på engelsk overfladiskhet og forfengelighet. Ønske om "evig ungdom" speiler også holdninger vi kjenner igjen i dagens samfunn.
Den godeste Oscar Wilde "krydrer" språket i boka så det er en fryd å lese. Det flommer over av flotte sitater og som Sisyfos sier er boka sitatvennlig.
Dette sitatet synest sier mye om boka.
" Grenseløs lidenskap, raffinerte og hemmelige nytelser, vill glede villere synder alt dette skulle han ha".
Fant frem denne boken nå, for jeg skal se filmen tenkte jeg. Min utgave fra 1959, Gyldendal "Hjemmenes Boksamling" fant jeg ikke blant utgavene her. Husker jeg leste den for lenge, lenge siden...som en slags psykologisk "thriller". Nå skal jeg repetere den; den er ganske full av "bilder" (ikke bare det av Dorian-maleriet), og spekket av mystikk..
Jeg synest boka er utrolig facinerende lesning. Jeg har ikke sett filmen men det hadde vært artig å ha sett den. Vet du om den er i salg fremdeles?
Fant også filmen på salg da jeg googlet, ca 50kr. Har sammenlignet roman og film litt her i en blogg-kladd. Filmen er nok en slags adaptation av romanen.
Etter å ha lest hva du skriver om filmen får jeg lyst til å både lese boka på nytt og ikke minst se filmen. Jeg tror faktisk jeg må få kjøpt meg den. Takk for flott tips :)
Takker...jeg ble forundret over hvor mye mer jeg fikk utav boken denne gangen. Det er veldig lenge siden jeg har lest den og nå fanget jeg opp mange flere detaljer og nyanser. Tror det har noe med modenhet å gjøre, hmmm...Oscar Wilde kunne jo ikke skrive så åpent om dette den gangen, (det var sjokkerene og åpent nok i tiden det han fikk publisert); og jeg skjønte liksom mer av disse antydningene nå...
Vet ikke, men jeg fikk den med en gang på biblioteket..så jeg skal se den etter trim-turen nå, og da blogger jeg vel litt på den etterpå.
Så sant, så sant. Lord Henry må være den mest sitatvennlige karakteren i litteraturhistorien.
Og så tenk å kalle han Harry i filmen da!
Det forekommer et og annet "Harry" i den norske utgaven også, men ikke mange steder.
Sist sett
