Bokelskere.no

Fantastisk Debutroman

HANDLINGEN I SMAKEN AV EPLEKJERNER: Iris vender tilbake til Bestemorens hus ved bestemorens død sammen med sine to tanter og mor. Etter begravelsen blir det kjent at hver av dem arver litt hver men barnebarnet Iris arver huset med den store hagen. Hagen inneholder blant annet noen gamle epletrær hvor eplene kan modnes over natten, masser av blomster som i årenes løp har vokst ville rundt i hagen og sist men ikke mist finnes det hvite rips. Rips som blir hvite grunnet tårer.

Iris brukte å tilbringe sommerferiene sine i dette huset som ung men etter hennes kusines tragiske død slutter hun med det.

Nå er hun altså tilbake og vurderer om hun skal ta imot arven eller ikke. Vi følger Iris i nåtid og når hun tenker tilbake på fortiden. Dette til sammen og med nye bekjentskaper med gamle kjente gjør tilslutt at Iris tar et standpunkt.

HVA JEG MENER: Denne boken kommer på min toppliste over bøker. Boken er en nydelig fortelling om livet, nye sjanser og det å legge fortiden bak seg. Den handler om å leve. Katharina Hagena sin debutroman er en fryd å lese med et levende, treffende og nydelig språk. Jeg gleder meg til å følge henne videre

Denne boka fenget meg bare til en viss grad. Jeg ble aldri helt interessert i personene, de ble aldri helt ekte for meg. Den beste delen var for meg ikke fortiden, men den gryende kjærligheten mellom Iris og Max. Hva språket gjelder, er det litt for mange klisjeer innimellom og, helt enig med Marit Håverstad, dårlig oversatt. Vi finner til stadighet setninger med tysk ordstilling, og hva betyr egentlig følgende: "Senere gikk jeg over til å samle på ord og de krystallinske verdenene til den hermetisk lyrikken"?

Fortellingen om hvordan Iris nøster opp gode og vonde minner fra bestemoras hus, var spennende nok, men som helhet synes jeg historien blir hengende litt i løse lufta. Ustrukturert, springende - og utgangen på nåtidshistorien er jo like forutsigbar som i en ukebladroman.

Noe av det litt merkverdige språket tror jeg oversetteren får ta skylda for (på norsk drar man for eksempel ikke en druknende person UT AV vannet ..).

Smaken av eplekjerner kjøpte eg på grunn av freistande tittel og omslag + anbefaling frå bokinspirator Liv Gade. Men eg tykkjer ikkje boka svara til forventningane. Historia er fin og interessant, men framstillinga synes eg er noko ujamn. Språket er heller ikkje heilt tilfredsstillande. Minner om ein "ungpikeroman". Skjønar ikkje heilt at dette er ein bestseljar.

På forhånd hadde jeg lest flere rosende anmeldelser av boka, og forventningene var naturlig nok ganske høye. De første sidene skuffet litt da de ikke ble en åpenbaring fra første stund, men etter å ha lest litt fikk historien grepet om meg likevel og ble bare bedre og bedre. Om de første 20-30 sidene virket litt trege, så er jeg veldig glad jeg hang med likevel. For da historien først utvikler seg, ble den til en bittersøt og fin leseopplevelse. Ikke oppsiktsvekkende og overraskende, men med roligere og tankevekkende dybde.

Underveis i lesingen fikk jeg selv lyst til å reise tilbake til min egen barndoms sommerdager hjemme, og gjenoppleve kjære minner sammen med familie og gamle lekekamerater... For meg ble dette en les-sakte-og-kos-deg-bok da den først fenget.
... Og naturligvis måtte jeg bare nyte et par epler ved siden av underveis i lesingen. :)

Heilt enig. Boka var ein lyst å lesa frå første til siste side. Absolutt ei av mine favorittbøker.

Jeg skjønte ikke alt fra begynnelsen av boka, Skjønte ikke hvor god den var. Måtte lese det omigjen etterpå.Boka var ok, men ikke mer, helt. Litt usikker på slutten.