Så er eg ferdig med Iliaden - nok ein gong. Denne gongen har eg arbeidd med store delar av teksta i original, med god hjelp av prosaversjonen på engelsk i Loeb Classical Library og Vandviks gjendikting til norsk, men mest av den gresk-engelske ordboka. Dette er epos! Sterkast inntrykk gjer den 24. songen, om død og sorg.
Viser 5 svar.
For en førstegangsreisende opplevdes til tider oppramsingen av de kjempende og fallende på slagmarken som en tålmodighetsprøve. Men: P. Østbyes gjendiktning fra 1920-tallet framsto for meg som en utrolig prestasjon, og ga det i utgangspunktet fremmede og fjerne stoffet en poetisk skjønnhet som jeg virkelig nøt.
Ja. Godt å høyre! Østbye er god (eg bruker Vandvik ved sida av den greske teksta med engelsk prosaomsetjing). Gyldendal skreiv ein gong at Østbyes omsetjing av Odysséen er betre enn originalen, og det er vel å ta litt hardt i ...
Hehe! Jeg har planer om å gi meg i kast med Odysseen i nærmeste framtid. Da blir det nok Østbye igjen!
Min bok står ulest i bokhylla. Hver gang jeg skal lete etter ei bok i mine doble rader så får jeg fingrene mine bort i den.
Det er noe rart her, er det slik at den ønsker å bli lest tro?
Jeg tror det må bli vinterlektyre, hm, det heter vel å utsette....
Iliaden og Odyseen var jo opphavleg munnleg litteratur som vart sungen av rapsodar. Eg kan vanskeleg tru at rapsodane framførte heile verket i eitt; kanskje tok dei ein og ein song. Denne metoden kan du jo bruke sjølv - du treng ikkje å lese alt i eitt strekk. Lykke til!