Dette var smålabre greier. Dette er bok 4 i serien om heksene i Eileanan. Hovedpersonen i denne boken er Finn, som var en biperson i tidligere bøker. Hun er nå blitt 17 år gammel, noe som nevnes flere ganger. Slik hun (og de gamle, jevnaldrende vennene hennes) beskrives, høres hun mer ut som om hun er 11-12. Det blir bare tåpelig. Særlig når man tenker på at Iseult og Isabeau var bare 16 i den første boken, og de var langt fra så umodne og tullete som denne bokens 17-åringer.
Historien er også temmelig uengasjerende. Det skjer veldig lite, og det som skjer føles som oppramsing. Personene er stereotype, med heltene så gode og edelmodige at det er direkte vemmelig til tider.
Sist sett
