Jeg kan ikke noen av språkene, men jeg kan spansk, og gjør meg derfor forstått i Italia. Så hvis du velger italiensk, er det kort vei til hele den spansktalende verden :-)
Viser 5 svar.
Jeg har aldri vært klar over at italiensk og spansk var så likt at de kunne forstå hverandre uten videre?
Ikke uten videre... men med velvilje og litt erfaring går det bra. Det samme gjelder dansker og svensker når de snakker med hverandre (hvis de ikke er vant til det). Jeg kan ikke italiensk, men klarer meg i Italia uten engelsk :-)
I see your point, men spansk er utelukket! Hehe :-D
Det koker ned til fransk vs. italiensk skjønner du :-)
Jeg skjønte det, men mitt argument for italiensk var altså at da kan du kommunisere med spansktalende folk også :) Det blir som når svensker og dansker snakker sammen - de må konsentrere seg og være velvillig, men det går :D
Eg meinte ikkje at du skulle lære begge språka samtidig, men at du bør byrje med det eine ogat det andre då vil falle lettare. Kan du seie "Je suis norvégienne", lærer du fort å slå til med "Sono norvegese". Har du lært "Parlo italiano", kjem "Je parle francais" nesten av seg sjølv. Eg vil ikkje gi råd om kva språk du skal byrje med, for det lyt du finne ut sjølv. Men du vil få god hjelp dersom du vel eit språk som du har høve til å lytte til (film, song og lytteøvingar på Internett og cd-ar) og som du kan lese i omsetjing (dikt og romanar). Lag deg mat frå språkområdet, sjå på kunst, drikk vin - opprett ein kulturell kontekst som set deg i den rette stemninga.