I denne velskrevne boka får man god innsikt i en annen kultur. Når ellers har jeg fått 'innside-informasjon' om Iran? Sjarmerende og til tider morsom beretning om familiemedlemmer i denne 'utvidede' familien, men også deprimerende etterhvert som politikk og fanatisk religion ødlegger livene til de fine menneskene. Fint hvordan historiske skikkelser (ayatolla Khomeini) flettes inn i en fiktiv handling. Jeg for lyst til å friske opp kunnskapene mine om Iran... Boka kan kanskje nevnes i samme åndedrag som 'Drageløperen'. Marit
Viser 3 svar.
Så vidt eg skjønner, var du fyrst ute med kommentar, og då svarar eg deg - og ikkje nokon i dei mange nye trådane som dukka opp:
Bok har som mål å skildre overgangen frå føydalt kongedømme til islamsk republikk - og så manglar ho heilt litterære kvalitetar. Her finst ikkje liv, her finst ikkje nerve. Ein allvitande forteljar avslører alt for oss: "Dette skulle vise seg å ...", "Hva han ikke visste, var at ...", "I mellomtiden hadde ...". Og eg blir ikkje kjend med personane, eg høyrer ikkje hjarta deira banke, eg ser ikkje redsel og attrå i auga, eg merker ikkje korleis blodet bruser. At omsetjaren skriv at nokre kuhuder nyss hadde vorte slakta, seier sitt om kvaliteten (det er som kjent kyr, ikkje huda deira, som blir slakta).
Eg tok boka som lydbok i bilen. Stemma til Morten Røhrt var ei nyting og redda kjøreturane den siste veka.
Helt enig! Dette er ei bok jeg har prøvd meg på tre ganger, men ikke fullført, noe som ikke er vanlig for meg. Den holder ikke. Dessverre, for jeg er glad i bøker fra/om midtøsten/"eksotiske" land. Synes "Ingen i verden" er fin og til ettertanke. Den likte jeg.
Tykte denne boka tok seg opp og vart svært spanande i siste del.Interessant også i fyrste, men litt vel saktegåande
Sist sett
