Bokelskere.no

Det er pussig hvor forskjellig man er! Jeg leste Pan, Victoria og Markens grøde i ungdommen og syntes de var fantastiske! Nå er jeg redd for å bli skuffet om jeg leser dem om igjen, - at jeg vil oppleve dem som platte og utdaterte og ergre meg over hvor lettlurt jeg var i ungdommen, - romantikk og sære mannspersoner! ;-) Jeg tror kanskje jeg har en jobb foran meg, å re-lese Hamsun!

Jeg tror ikke du vil bli skuffet! Tvert i mot tror jeg du, som tross alt og i motsetning til flertallet, likte disse bøkene i din ungdom, vil oppdage at historiene er mer sammensatte og med flere lag enn sist du leste dem.

Jeg vet jo at han har et forførerisk flott språk og fascinerende historier, men det spørs om jeg er lysten på å la meg forføre av ham, - igjen! Det er vel noe med Hamsun som person (og da tenker jeg ikke bare på nazismen, men jeg har jo også lest en biografi og Marie Hamsuns memoarbøker!), og de mannspersonene han skaper. Jeg har tidvis vært litt "fed-up" av dem, - men ikke mer enn at jeg syntes John Fantes Hamsun-inspirerte roman, "Spør støvet", var fantastisk! Med årene klarer jeg nok nå å se litt større på de halvgale, selvsentrerte og "kjønnsfascistiske" hovedpersonene hans! ;-D