Bokelskere.no

fransk er (kanskje?) litt mer "kunstens språk", eller i alle fall litt mer "høykulturens språk", enn italiensk.

Neimen godeste Billy - hvor i alle Europas land og riker tar du dét fra? Hva med Dante Alighieri og arven etter ham? Marco Polo, Boccacio,... Moderne forfattere: Elsa Morante, Alberto Moravia, Primo Levi, Italo Calvino, Italo Svevo, Umberto Eco... Hva med kunsthistorien - for ikke å gå så langt tilbake som til romertiden (da nåværende Frankrike var et heller usivilisert landområde: både innen arkitektur og bildekunst (maleri og skulptur) har den europeiske kunsthistorien en overvekt av mesterverker skapt i det som i våre dager er Italia. Høykultur så det forslår - Donatello, Brunelleschi, Michelangelo, Raphael, Da Vinci, Cellini, Bellini, Bernini... listen er nærmest endeløs. De italienske operaene nevnte du jo selv - det er vel "høykultur" det også?

Frankrike har sine store navn og mesterverker, hun også, for all del - men med dette argumentet legger du selv opp til et råd om å lære deg italiensk og fremfor alt sette deg inn i italiensk kultur!

Hva som er lettest å lære kommer an på deg og dine personlige styrker og svakheter, vil jeg si! Foreslår at du bruker høstsemesteret til å snuse på det ene språket, og setter deg som mål å snuse på det andre i vårsemesteret. Dersom du aldri kommer så langt som til språk nummer to, så gjør vel ikke det så mye - for da har du vel alt funnet "språket for deg" i denne omgang? Jeg holder med Jenny Canard: slå mynt og kron, og når du nå sier du har like stor appetitt på begge språk: følg myntens "anvisning" uten mer dikkedarer, da vel!

italiensk er litt "kulere", og i alle fall mer "maskulint" enn fransk! :-D

... bare ikke fortell en elegant signora på gaten i Firenze at språket hennes er så maskulint, er du snill... Eller for den saks skyld en fransk politimann at han snakker så feminint (for det må jo da være tilfelle, satt opp i mot italiensk?)... ;-P

Avslutningsvis: jeg er selv meget bedre i fransk enn i italiensk, eller omvendt meget dårligere i italiensk enn i fransk, men vil på ingen måte anbefale det ene språket framfor det andre per se; begge er morsomme, begge har sin sjarm, og det blir høyst individuelt hva hver og en av oss har utbytte av å starte med, når man ikke har noen andre romanske språk i bagasjen fra før av (det er dét som er ditt utgangspunkt, ikke sant?).

Hvis du er reiselysten, kommer du lengre med fransk enn med italiensk, fransk snakkes av flere i flere land enn italiensk.

Takk for opplysningen! Sånne opplysninger er med på å svinge pendelen :-)

Jeg syns italiensk er lettere å lære fordi ordene uttales i større grad slik de skrives (for oss nordmenn) mens fransk ofte ikke gjør det.

Jeg syns ikke du skal lære begge språk samtidig i alle fall, da er det lett å sammenblande (jeg prøvde det selv), fordi de har for mange likhetstrekk. Jeg har lært meg litt fra begge språk (til ulike tider) og jeg er ikke i tvil om at italiensk er lettere både å lære og å forstå når man hører det.

Selv er jeg glad i begge språkene - og landene -. Tror ikke jeg ville valgt utifra hvilket av språkene som snakkes av flest (da burde du jo heller valgt spansk som også snakkes i latinamerika!) men utifra hvilket som tiltrekker deg mest, både kulturen og språket.

Lykke til med valget!

Er det flest franske eller italienske bøker du ønsker å lese på originalspråket?

Det primære målet ved å lære meg fransk/italiensk er ikke først og fremst å lese fransk/italiensk litteratur, men heller i en sånn "allround-tankegang"; dvs både lese, snakke - forstå det! :-)

Oj, hva skal man si? Personlig har jeg stor sans for begge språk. Hvilket som er enklest, er også individuelt. Som aktiv språkelsker har jeg funnet at det er bare noen språk man har bedre kjemi med enn andre. Enkelte språk faller meg usedvanlig naturlige, uavhengig av "objektiv vanskelighetsgrad", i den grad man kan snakke om noe slikt. Det finner man lett ut av ved å snuse litt på språkene.

Ellers vil jeg si at når det gjelder språklæring er det et såpass stort og motivasjonskrevende (men kjempemorsomt!) prosjekt at her må man bare velge det språket man sjøl føler mest for og har størst lyst til å lære. Man kan sette opp en rekke flotte argumenter for hvorfor du helst bør lære det ene språket, men det er fåfengt hvis du har større motivasjon for å lære det andre. For å finne ut av denne typen valg har jeg en enkel løsning:

Kast en mynt om det. Hvis det lander på fransk og du etter denne avgjørelsen har lyst til å kaste igjen og prøve "best av tre", da vet du at det egentlig er italiensk du har lyst til å lære. Eller omvendt.

Takk for kreativt løsningsforslag :-)

Men det går nok ikke å kaste mynt om dette; jeg føler jeg står skikkelig 50-50 i denne saken! :-/

Jeg foreslår latin, så italiensk, så fransk (uten at jeg helt venter at det følges opp). Jeg tok et elementærkurs i latin i vår, og det ga meg en bedre forståelse av oppbygningen av språk generelt. Det gir også et veldig godt grunnlag for å lære andre indoeuropeiske språk.

Joda, latin er også kult, forsåvidt. Men det praktiseres/snakkes vel ikke pr idag (mener jeg å tro), og siden tanken min er å lære et nytt språk som jeg kan få litt bruk for, "live", så blir ikke latin førstevalget.

Valgets kval.Jeg ville nok valgt italiensk,synes det er et nydelig språk.Og det er litt lettere hvis en tenker på hvor mange ord som er likt latin, mer gjenkjennelige enn de franske,synes nå jeg. Ellers var det jo en god ide som en sa her: lær begge. Lykke til,uansett valg.

Du har gode argument for begge språka, så då er valet enkelt: Lær begge! Det er ikkje så vanskeleg - bruk det som du kan av andre språk, t.d. alle orda i engelsk som kjem frå latin. Byrjar du med fransk, vil italiensken gå lettare - og omvendt. Du berre knekker koden og skrur deg inn på den aktuelle kanalen. Auguri! Bonne chance! Tenk på all den gode litteraturen som du kan kose deg med på originalspråka!

Jeg stemmer for italiensk. Trur nok det er lettere å lære en fransk. Også synes jeg italiensk er et penere språk en fransk. Også er maten i Italia mye bedre en i Frankrike :p

Jeg stemmer for Italia. Latin brukes da enda rundt om i verden,ikke som førstespråk riktig nok men.

Jeg kan ikke noen av språkene, men jeg kan spansk, og gjør meg derfor forstått i Italia. Så hvis du velger italiensk, er det kort vei til hele den spansktalende verden :-)

Jeg har aldri vært klar over at italiensk og spansk var så likt at de kunne forstå hverandre uten videre?

Ikke uten videre... men med velvilje og litt erfaring går det bra. Det samme gjelder dansker og svensker når de snakker med hverandre (hvis de ikke er vant til det). Jeg kan ikke italiensk, men klarer meg i Italia uten engelsk :-)

I see your point, men spansk er utelukket! Hehe :-D

Det koker ned til fransk vs. italiensk skjønner du :-)

Jeg skjønte det, men mitt argument for italiensk var altså at da kan du kommunisere med spansktalende folk også :) Det blir som når svensker og dansker snakker sammen - de må konsentrere seg og være velvillig, men det går :D

Eg meinte ikkje at du skulle lære begge språka samtidig, men at du bør byrje med det eine ogat det andre då vil falle lettare. Kan du seie "Je suis norvégienne", lærer du fort å slå til med "Sono norvegese". Har du lært "Parlo italiano", kjem "Je parle francais" nesten av seg sjølv. Eg vil ikkje gi råd om kva språk du skal byrje med, for det lyt du finne ut sjølv. Men du vil få god hjelp dersom du vel eit språk som du har høve til å lytte til (film, song og lytteøvingar på Internett og cd-ar) og som du kan lese i omsetjing (dikt og romanar). Lag deg mat frå språkområdet, sjå på kunst, drikk vin - opprett ein kulturell kontekst som set deg i den rette stemninga.