Bokelskere.no

Eg har nyleg lese tre bøker av Paasilinna. Harens År, Kollektivt Selvmord og "Den Senile Landmåleren". Eg synes Paasilinna skriver ganske bra, og han er tidvis utruleg morosam, men etter å ha lese 3 bøker av han vart eg farleg metta, for det er jo ein del trekk som... tja.. om dei ikkje går igjen, så liknar dei i alle fall svært på kvarandre.

Eg las Harens år på svensk, og synes det gjekk bra (eg har store mengder pensum på svensk, så likar å "øve meg" på svensk lesing ;) ). Om eg hadde fått eit anna eller betre inntrykk av Harens år om eg hadde lese den på norsk, veit eg ikkje.

Forøvrig synes eg dette var den beste av dei bøkene eg las av Paasilinna - "likskjendinga" var hysterisk morosam =)

Enig i at det kan bli litt mye av det samme etterhvert - jeg har selv hatt en lang Paasilinna-pause, har flere uleste som har ligget noen år. Og ikke alt jeg har lest, er så bra at jeg forsøker å prakke det på andre. Men mannen har jo skrevet rundt femti bøker, så man kan vel tilgi ham noen hvileslag innimellom? Men når han er bra, er han veldig veldig bra - hysterisk morsom er ingen overdrivelse. ("When she was good, she was very very good, but when she was bad, she was horrid". Engelsk barneregle - kan ikke mer, men de linjene der dukker stadig opp i hodet mitt. Så nå falt det seg slik at jeg kunne bry andre med dem, også.)

Harens år er også veldig bra - har blitt fortalt at den også er blitt til film, og at filmen (som er finsk, naturligvis) også er høyst severdig. Men den er noen tiår gammel, så skal mye slump til før man kommer over den, i alle fall med undertekster som er til å forstå for oss her borte!

Akkurat "likskjendinga" husker jeg ikke fra Harens år, må jeg medgi - men jeg tviler ikke på at skildringen av den var storartet!