Bokelskere.no

Her finnes det ingen strime til håp. Eller noe som helst å glede seg over.

Jeg synes det er dumt og komme med sånne bastante meninger uten at du har lest ferdig boka. Heldigvis har det kommet folk til etter deg som nyanserer bildet litt.

Har denne stående på vent, og synes sånne uttalelser som din her, er helt håpløs.

Synes du virkelig det? Har du lest hele boka? Den siste og tredje delen er da full av håp, og setter nettopp fingeren på det å tørre. For en med spiseforstyrrelser er det et stort skritt å komme dit at man vil leve, og det er det jeg leser ut av boka. Mener du det samme etter at det har gått en tid siden du leste den? Jeg er nettopp ferdig med den, men kjenner allerede at den vokser på meg mer og mer.

Nei, jeg ble aldri ferdig, så jeg kan ikke uttale meg om siste del, bokmerket ligger fremdelse på side 246. Det frister fremdelse ikke å fortsette, men jeg har fundert på om jeg skal prøve meg på Utrenskning. Så langt har det blitt med funderinga.

Ok, ja det er jo uansett veldig forskjell på hva man liker. Gode leseropplevelser videre!

Les boka ferdig, du. Det er stadig meir håp mot slutten. Anna åpner seg for folk rundt seg og boka blir lysare.

Viss du synest Stalins kyr er for mørk, trur eg ikkje eg vil råde deg til å lese Utrensking. Ho er minst like mørk. Sjølv synest eg begge desse to bøkene er veldig gode, sjølv om dei ikkje akkurat er blant dei mest lystige lesaropplevingane eg har hatt.

Jeg anbefaler deg å lese siste delen, den gir mer mening og gjør at det var noe poeng å lese første delen av boka.

Jeg har heller ikke sansen for Oksanen, men har lest "Utrenskning" også. Jeg vil nok heller lese ferdig "Stalins kyr" enn å starte på en ny bok av samme forfatter.