Liker dere best tynne eller tykke bøker, og hvorfor?
Viser 40 svar.
Jeg ville vel si jeg liker best de på rundt 200-300 sider. Jeg har en bok på nesten 1000 sider og jeg tør ikke tenke på hvor lang tid jeg kommer til å bruke på å lese den. Det ender opp med at jeg heller leser noen sider her og der ved siden av alt annet.
Det har også noe med at boken er så stor, så tung i fanget og det føles ut som en bragd bare å bære den fra bokhyllen til godstolen. Dog samtidig får jeg vel påpeke at alt for tynne bøker er jeg ikke særlig fan av heller, det er noe med at man ikke føler det er noe stort fanget inne der. Selv om jeg vet at det finnes mange små skatter, og jeg elsker mange tynne bøker, så er favoritten helt klart ett sted i midten.
Det viktigaste er at boka fenger meg. Gjer den det kan den aldri ta slutt for min del :) Men har eg ein dårleg leseperiode er det vanskelegare å motivere seg til å lese ein murstein.
Det veksler. Alt til sin tid (og sted) sier jeg.
For tiden har jeg ikke det store overskuddet/tiden til å lese tykke bøker, så jeg gleder meg over kortere romaner samt skuespill og noveller.
Andre perioder har jeg gledet meg over å følge en lang, god historie over tid, og kjent på skuffelsen når den tar slutt - det er som å miste kontakten med venner, hva skjedde videre med dem?
Ja takk begge deler. Deilig å sitte i godstolen med en bok som varer og varer. Men ikke like fint med en koloss mellom hendene i flysetet eller med hodet på puta om kvelden. Ellers er jeg av den private mening at mange romaner er for lange. Det er som en venn og litteraturviter en gang sa til meg: En forfatter har noe å forsvare dersom det tar ham mer enn 400 sider å fortelle sin historie.
For meg spelar det ikkje så stor rolle om ei bok er tjukk eller tynn, dersom ho elles er tiltalande - til dømes av omtale eller framside. Men det krev noko meir tiltak å starte på ei tjukk bok. Eg fekk nyleg ei bok som viste seg å vere på 1176 sider frå amazon.com. ("...And Ladies of the Club" av Helen Hooven Santmyer).Ho er The #1 New York Times Bestseller, og har flotte kritikkar. - - Men eg kjenner at eg må mote meg opp litt før eg startar lesinga.
Svaret der kommer jo helt an på hva som er definisjonen av tykke og tynne bøker. For meg er en tynn bok, ei bo på 250 sider eller mindre, mens ei tykk bok har 500 sider eller mer. Jeg foretrekker de bøkene som ligger i midten, rundt 300-400 sider. Da er de akkurat lange nok til at man får med mye handling og detaljer, men korte nok til at det ikke blir langtekkelig og for mye repitisjoner.
Sånn innholdsmessig er bokens størrelse svada. En tynn bok kan være skatt og mursteinen en søppel eller motsatt. Alikevel har bokens størrelse fordeler og ulemper.f.eks. det går fortere å lese en tynn bok samtidig som det er mindre bære på hvis man skal ut. Sånn generelt har jeg ingen boktype som jeg liker best. Men kan foretrekke å lese tynne bøker hvis jeg har mye å gjøre eller skal ut på tur.
Er veldig glad i tykke bøker, helst serier. Føler at det er så trist å avslutte ei god bok, derfor er det så greit å ha neste bok i serien. :) men det er veldig greit å lese tynnere bøker inne mellom ;p
Kunne nesten ikke vært mer uenig. Vet ikke hvorfor, men har det på samme måte med film/TV og lydbøker også.
Jeg har bedrevet varme anbefalinger av bøkene til Kurt Aust i dag. Når jeg blar igjennom dem ser jeg at de er på både 5- og 600 sider. Jeg leste også noen semi-mursteiner i sommer, uten problemer. Så det er nok litt situasjonsbetinget. I hverdagen nå blir det begrenset med tid til lesing - og med biblioteket på andre siden av gata i forhold til jobben, samt en jevn strøm av tips her på Bokelskerne, vokser ”skal lese-lista” jevnt og trutt.
Kurt Aust er lokalt her i Horten like kjent som historiker som forfatter. Du bør lese hans bøker hvis du syns det er fint enten å lese en svært realistisk beskrivelse av hvordan folk levde i Danmark og Norge rundt 1700, eller hvis du liker krim av ”whodunnit”-typen. For Hjemsøkt – den tredje av bøkene om Thomas av Boueberge og Petter Hortten fikk han både Rivertonprisen og Glassnøkkelsen. Altså beste både norske og nordiske krimbok, så det er flere enn meg som synes dette er bra.
OK. Jeg har ikke lest noen av de tre du nevner - leser lite "nåtidskrim". Jeg vil anta at Austs bøker på den ene siden er svært forskjellige fra disse pga av tidsalder og at våre "helter" ikke er etterforskere, men likevel ender opp med å etterforske.
Men på den andre siden lik de du nevner gjennom å være bygd opp på krimbøkers vis, med oppklaringen som et slags klimaks.
Nja, i utgangspunket foretrekker jeg egentlig en mellomting. Bøker på rundt 300-400 sider er akkurat passe lange, og virker verken uoverkommelige eller pinglete. Men lengre bøker (over 500 sider) kan funke som bare det de også, med riktig forfatter. Har aldri ønsket at noen av de senere Harry Potter-mursteinene skulle vært kortere, for eksempel..
Kan ikke si jeg liker korte bøker så godt (under 200 sider), for når jeg først har dykket ned i en bok er det fint å tilbringe litt tid der; føle på stemningen og bli kjent med karakterene. Og 150 sider er ikke nok til det. Som regel (et unntak jeg kommer på her er Erlend Loe).
Jeg er selv enig i det mange sier om at det er innholdet i boken som er viktigst. Om jeg skal lese en tykk bok må jeg være i virkelig lesehumør. Allikevel liker jeg best bøker med litt tykkelse, kanskje 300-400 sider (Leser sjelden mer enn 500 sider) så man virkelig blir kjent med personene eller serier. Serier liker jeg kanskje best, fordi da blir man på en måte ferdig med en bok og så kan man fortsette om man vil. Istedenfor å føle at man på en måte stopper midt i boken.
Egentlig har ikke antall sider noe å si når jeg velger en bok, boka må vekke interesse hos meg i utgangspunktet. Når det er sagt må jeg bare innrømme at jeg liker tykke bøker som jeg kan leve lenge sammen med :)
Det er som med mennesker, utseende er ikke så viktig, det er det på innsiden som lager personligheten!
Jeg har lest bøker på under 100 sider som er utrolig gode, og bøker på over 900 sider, det samme.
Når jeg kjøper bøker velger jeg ikke ut fra sideantallet men er heller nysgjerrig på om innholdet vil fenge meg.
Jeg liker bøker som inneholder de antall sider som er nødvendige for å fortelle ferdig historien.
Strålende godt sagt! :)
Tykkelsen er sjelden noe jeg tar i betraktning når jeg skal velge bok, men det er likevel klart at tykke bøker har plass til mer vås.
Og av og til er det litt for tydelig at noen forfattere får betalt pr. side.
Hvis lesekonsentrasjonen er lav foretrekker jeg korte bøker, gjerne med enkelt innhold. Det gir leseropplevelse i kombinasjon med følelse av å komme videre. Når lesetempoet er lavt er det ikke fristende å sette igang med en bok som nærmest produserer siden i takt med dem jeg leser.
Med høy lesekonsentrasjon betyr sideantallet mindre, men jeg leser sjelden bøker på mer enn 600 sider. Jeg er nok litt redd for å havne i en dårlig bok som "aldri" tar slutt.
Jeg liker når en bok er kortfattet og sprekkfull av kvalitet. Animal Farm av George Orwell - behøver jeg å si mer?
En god, tykk bok som man kan leve sammen med en stund, selv om sidene flyr unna, er alltid stas. Jeg liker også tynne bøker, men jeg synes et lavt sideantall på en måte stiller høyere krav til teksten. Det skal litt til at en bok på 100 sider lever like lenge i meg som en mer fyldig bok, samtidig finnes det noen få som klarer det, og de er gjerne perfekte.
I realiteten har det ingenting å si om en bok er tynn eller tjukk, like bra eller dårlig kan den være for det. Men det vet man jo ikke på forhånd, så om jeg har et utvalg av både tynne og tjukke bøker på lesevent, blir det som regel slik at jeg velger ca. annenhver.
Ja takk begge deler :) Det kommer igrunn ann på humøret mitt eller hva man skal si, hva slags type bøker jeg føler for i ulike perioder. Akkurat nå er jeg inn i en tynn lettlest bokperiode. Har akkurat lest ut klokkemakeren som er på rundt 200 sider og en annen bok som er på 200 sider. Skal på biblioteket i dag og låne noen nye bøker, og har skrevet en liten liste med bøker jeg kunne tenkt meg og de er alle på under 300 sider. Men ellers elsker jeg også å fordype meg lenge og vel i tykke gode bøker. Også tykke bøker kan gå fort unna, som for eksempel de fire siste Harry Potter bøkene :p
Historien er det viktigste for meg, men jeg må jo innrømme at en skikkelig tykk pageturner er noe jeg alltid gleder meg over. En sånn bok som man ikke kan legge fra seg ...
Jeg foretrekker vel helst tykke. Det er fordi tynne bøker ikke har plass til så mye handling :p Skal man ha en stor, komplisert handling, må det mange sider til.
Ikke helt enig med deg der, mange av mine favourittbøker ligger på en 200-300 sider, og historiene er fullbyrdige og gode. Det kommer ganske mye ann på forfatteren som skriver. Hvor flink personen er til å utrykke seg. Jeg mener det finnes tykke bøker hvor fortellingen rett og slett er dårlig fordi fortellingen bare blir dratt ut i det uendelige helt unødvendig. Jeg husker norsklæreren min sa til meg etter en innlevert stil at det spilte ikke noen rolle at stilen var mange sider lang, når historien ikke strakk til likevel.
Det spiller ikke så stor rolle for meg om boka er tynn eller tykk så lenge innholdet i den er bra og den ikke inneholder for mye eller for lite informasjon/beskrivelser - noe som jo ikke trenger å ha med antall sider å gjøre. Men jeg skal innrømme at jeg har den vanen at jeg alltid sjekker hvor mange sider en bok har før jeg begynner på den - uten at det vel egentlig er noe særlig avgjørende for om jeg velger den eller ikke.
Vel… For meg spiller det liten rolle om boka jeg leser er under 100 eller over 1000 sider, det viktigste er tross alt innholdet og det du som leser får ut av å lese nettopp denne boka. Blant mine favoritter kan man finne korte perler som Fosses Andvake og Naustet og store mursteiner som U av Carl Jòhan Jensen, Ulysses av James Joyce og Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij.
Mange ganger passer det meg godt med ei bok jeg kan bruke et par kveldtimer på å lese, andre ganger har jeg bedre tid til å nytte dypdykk i større (og kanskje enda mer utfordrende) verker.
Det varierer veldig hva slags bøker det er. Er det bøker fra min kategori så går det jo greit og hvis den svarer til forventningene. Da merker jeg ikke hvor mange sider boka er på. Akkurat nå holder jeg på å lese en bok som har 1376 sider (It av Stephen King). Jeg må ærlig innrømme at jeg svettet litt da jeg førstskulle begynne å lese i den, men det går overraskende greit. Innholdet er spennende og da går sidene av seg selv :o)
Jeg liker best tykke :P Jeg tror det er fordi når jeg leser tynne bøker så føler jeg at jeg ikke får kost meg med de før det liksom er over..
Jo tykkere jo bedre!! De beste bøkene jeg har lest er gjerne de tykke. Et unntak må være Vann til elefanene som godt kunne vært lengre. Gode historier trenger mange sider :-)
Ja takk, begge deler. Det er innholdet som avgjør det, egentlig. Noen bøker er så kjedelige at de føles uendelig lange, og noen er så bra at de kunne godt vært enda lengre, og noen har perfekt lengde. Men jeg må innrømme at jeg må være i en spesiell "modus" for å orke begynne på en bok på over 500 sider.
Sist sett
