Eg blir betatt av språket i denne boka. Det er eit språk som er så enkelt og så finslipt at eg klarer ikkje la vere å bli fascinert over det. Eg tenker at eg skulle ønske eg også kunne skrive slik. Det er ingen personskildringar i boka, men ei rekke dialoger mellom karakterane. Desse dialogane er fulle av nærver og dei skildrar ei rekke spenningsfyllte relasjonar, utan å komme med vurderande tankereferat. Fråveret av handling gjer at relasjonane får lov til å vere i fokus. Dette gjer boka til ei spennande og annleis lesaroppleving. Eg liker det.
Viser 3 svar.
Jeg slutter meg til din fine beskrivelse av boka.Helle Helle er unik!Imponerende å få sagt så mye mellom linjene!
Jeg henger meg på englekoret, Helle Helle er suveren. Det er dype furer i overflaten i denne boka som i alle de andre Helle-bøkene jeg har lest.
Enig, til tross for fravær av handlng er det rikelig med spenninger i denne boka.
Sist sett
