Dette skal liksom være "The official sequel", selv om man kan lure på hvem som kan lage noe "offisielt" om en figur som er i public domain og hvis forfatter har vært død i 100 år.
Ingen hadde vel trodd at oppfølgeren skulle være det samme episke skrekkmesterverket som originalen viste seg å være, men jeg er likevel skuffet over denne boka, som skal være basert på "notater fra Bram Stoker", og skrevet av et barnebarn av forfatteren sammen med "Draculahistoriker" Ian Holt.
Der Dracula var grøss på grøss, og hvor antydningens grufulle kunst ble utnyttet svært effektivt, er denne oppfølgeren skuffende eksplisitt, og dermed også mye mindre skummel. Denne boken er ikke en gotisk grøsser, men en merkelig blanding mellom en dårlig kriminalroman, og en ditto splatterbok. Den klarer ikke å skape noen 1912-stemning, og med alle de grafiske beskrivelsene av vold og sex, ville den aldri kunne blitt utgitt i Stokers tid.
Fosøkene på overraskende "plot twists" faller også i sjømat ettersom svarene er ganske åpenbare. Det aller mest pinlige er likevel kanskje forsøkene på å skrive Bram Stoker inn i boka som en rollefigur. Forfatterene bør være glade for at de vandøde bare er fantasifostre. Ellers kunne de nok vente seg en grusom hevn fra Bram Stoker etter å ha maltraktert arven hans så grundig.