Bokelskere.no

Hvis jeg skal forklare innvidde at jeg syns ei bok er temmelig banal og overfladisk (men kanskje tar sikte på å være veldig, veldig dyp OG nær OG rørende), sier jeg at den er "litt sånn Bienes hemmelige liv". Så jeg følger deg HELT. "Stille sanger" trodde jeg bare ikke på. Fint med vennskap mellom to kvinner i forskjellig alder, men hallo - det må fungere språklig! Dialogene er overhodet ikke troverdige og ikke refleksjonene deres heller. Eller historien som nøstes opp. Nei, det må være litt mer hold i det. La meg anbefale deg Philip Roth :-)

Kaster meg på Phillip Roth anbefalingen!

Jeg er ikke noen overbegeistra fan av sentimentalitet og ordmalende språk i bøker jeg heller. Men jeg tror ikke jeg er kategorisk imot det heller. Det kommer vel ann på om det er noe mer enn bare sentimentalitet. Det holder liksom ikke at det er vakkert og sentimentalt, det må være noe mer, ikke sentimentalitet for sin egen del. Hva det "mer" skal være, det blir jo spørsmålet.

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på 'Odysseen'. Den boken er vel både sentimental, full av klisjer, har et meget dekorativt språk og har definitivt det "mer" :)