Da jeg gikk på videregående kom læreren min med en bunke bøker han anbefalte meg å lese. En av dem hadde kaffeflekker på omslaget, eselører hist og her, og en drøss med notater på de blanke sidene bakerst. Da skjønte jeg at det måtte være ei virkelig god bok - så brukt som den var. Og jeg hadde rett: "Genanse og verdighet" av Dag Solstad ble min nye favorittbok - og er det fremdeles!
Viser 1 svar.
Jeg må innrømme at når jeg ser en bok med kaffeflekker, tenker jeg "her er det noen som ikke passer på bøkene sine", men jeg skjønner jo at det ikke nødvendigvis er derfor. For min del kan en bok man liker godt, like gjerne være en man er ekstra forsiktig med og tar godt vare på. Folk er forskjellige. :)
Og nå minte du meg på at jeg må lese Genanse og verdighet. :) Har lenge hatt lyst til å lese den.
Sist sett
