Bokelskere.no

Jeg blir aldri klok på Solstad eller hans bøker. I utgangspunktet inneholder de ofte en eller flere små bagatellmessige fortellinger, men så er det noe med språket hans som får meg til å holde hardere i bokpermen og ikke gi slipp.

For meg startet det med Irr! Grønt! som jeg kjøpte for 18 kroner i 1979 og som jeg fortsatt mener er Solstads beste.

Denne bursdagsboka, som du refererer til her, heresa, er den siste jeg leste av ham. Jeg sitter igjen med litt av det samme inntrykket som deg. Mange detaljer. Underlige sammenstillinger av to tilsynelatende helt separate fortellinger. Likevel er det altså noe der ...

Jeg får vel se å bli ajour en dag med de neste nummererte verkene hans også. :)

Ja, jeg sitter her med den siste romanan hans "17. roman", - så det blir vel den neste jeg kaster meg over...:) Omslaget forteller ingen ting, så det blir jo spennende å se hva den handler om:)

Han hevder at den neste boka skal handle om absolutt ingenting (ingen handling). Vi får se om han får det til. De to jeg har lest, handlet om nesten ingenting.

Så sa han selv en gang at han begynte å skrive for å få drag på damer. Hvis akkurat det er oppfylt, at behovet er tilfredsstilt, så lover det ikke godt for innholdet.

Men Arthur, hvis du leste to av bøkene hans, så må de ha gitt deg et eller annet? Det er dette ubestemmelige jeg har problemer med å ta fatt i med denne forfatteren. Noe som likevel får meg til å ville lese videre. Kanskje det er så enkelt som at det av og til er godt å lese om nesten ingen ting?

Behovet oppfylt? Er det mulig?

I valget mellom å lese handlingsdrevet spenning, og Solstad, så leser jeg handlingsdrevet spenning.

Jeg leste Solstad for å vite hvorfor Solstad er en feiret forfatter. Han er underfundig, morsom, tragisk - og noen ganger fant jeg at jeg gruet meg til å bla over til nok en side nesten ingenting - og det er vel det motsatte av pageturner?

Det er klart at det er "noe" der.

Det motsatte av pageturner er å bla bakover fordi du sovna og ikke fikk med deg det du leste.

Ellers kjøper jeg din motivasjon for Solstad-lesing. For meg er det vel ganske enkelt nysgjerrighet av type: Nå må det vel skje noe snart?

Handlingsdrevet spenning er absolutt å foretrekke. Skål!

Heh! (tørr)

På en pageturnerskala, så må det å bla tilbake være i én ytterkant - gjerne mot venstre, og kan vi da si at Solstad er til venstre for null?

Vi kan uansett være enige om at Solstad er til venstre for midten.