Jeg kjøpte Shantaram med tanke på en kollega - som slukte boka i løpet av få dager. Den omtales nå bare som "yndlingsboka vår". Selv brukte jeg tre måneder. Koste meg med hver setning, lot den ligge i perioder for å fordøye historien, og leste kun når jeg virkelig var i humør; å lese Shantaram i uoppmerksom tilstand, ville være å kaste bort god litteratur.
Viser 4 svar.
Tja, hadde ikke samme opplevelsen som deg. Synes nok den var en smule "over-hypede", fikk litt Papillon (av Henri Charriere) flash back fra den, en bok jeg leste i "ungdommen". Men, han sper jo på med en del tanker og refleksjoner da.
Som sagt i en tidligere tråd her inne: Shantaram overrasker med språklig og narrativ styrke. Det som av mange er karakterisert som en røverroman, er for meg (så langt = s. 250) en svært god leseropplevelse. Stikker stadig innom sitatlista med gode avsnitt som bør erindres.
er helt enig med trådstarter her. Leste kun når jeg var i humør til det, men når jeg først var det, leste jeg hundrevis på sider i strekk! skikkelig god bok, med en sterk fortelling, eller mange små fortellinger som jeg ser det.
Det er godt å lese at det ikke bare er meg som må ha en pause fra boken ;=)
Sist sett
