Bokelskere.no

Kan noen si meg hvorfor jeg og alle rundt om i landet skal lese seks feite bøker om forfatteren Knausgård?

Fordi han har vunnet Nordisk råds litteraturpris, fordi han utleverer seg selv, fordi en mann som skriver rundt 3000 sider av seg selv er jo så gal at man MÅ jo bare lese noe av ham, fordi alle andre gjør det, fordi han er kjekk, fordi han er så vanvittig omtalt, fordi... ja, hvem vet? Det er mange grunner til å lese Min kamp. Og sikkert mange grunner til å la være også, ifølge noen.

Ville bokelskere lese seks bøker om livet til alle mindre eller større forfattere i verden, kun fordi de er godt skrevet?

Jeg ville det. :) Dessuten er Min kamp mye mer enn bare livet til Knausgård. Den handler om Livet. Beskrivelsen av døden er jo et fint eksempel.

Jeg har bare lest den første boka, men jeg ble i alle fall overbevist. Slukte den fra første til siste side. Men det er mange som ikke liker bøkene hans også, og det er mange som nekter å lese dem av prinsipp. Det er fritt valg.

Ellers finnes det akkurat nå 56 diskusjoner om Min kamp her på Bokelskere, så snart kan vel noen skrive 3000 sider bare om hva folk synes om disse bøkene. :p Du får lese dem, så finner du kanskje ut hva du vil.

Det er morsomt å lese alle diskusjonene som går om Knausgård og hans bokprosjekt. Spesielt virker det som om de fleste som er veldig i mot = dem som ikke har lest bøkene, mens de som priser bøkene = de som har lest dem. Det kunne jo vært litt morsomt om noen som faktisk hadde lest bøkene OG var kritisk, ga denne siden en stemme. ;-)

Det kommer garantert minst en bok om hysteriet rundt kamp-bøkene! Som gjennomanalyserer hva som egentlig skjedde, om Knausgård har rent mel i posen eller ikke, om han er så naiv som han foregir seg å være eller om han har lurt alle sammen ... Jeg er ikke så sikker på om jeg kommer til å lese den eller de bøkene, fordi jeg ikke trenger å få andre til å forklare for meg hvorfor jeg ble så hekta. For hekta har jeg blitt. Og det på tross av at heller ikke jeg pleier å være den første til å kaste meg på trender, motebølger eller lignende. Det var nokså tilfeldig at jeg kom til å kjøpe den første boka. Jeg hadde ikke fått med meg så mye av viraken rundt boka heller på dette tidspunktet. Men så begynte jeg å lese, og så måtte jeg bare ha mer, mer, mer. Og sånn har det vært for mange som har gitt seg i kast med bøkene. Den første boka er riktignok litt stillestående på midten, men SÅ - så løsner det for alvor. Bok nr. 2 er fantastisk! Intet mindre! I bok nr. 3 og 4 daler det ... fra terningkast seks til fem, slik jeg ser det ... men jeg MÅ ha mer!

Ja, det virker som at en del fokuserer på at han har skrevet 3000 sider "bare om seg selv", og i antijantenorge kan vi jo ikke ha noe sånt... Så da nekter de å lese bøkene og kritiserer i stedet konseptet. Men de må vel få lov til det også. :)

Jeg kommer nok ikke til å lese en bok om kampfenomenet i alle fall. Jeg er litt skeptisk til bøker om bestselgere; virker som de er skrevet fordi man vet at de sannsynligvis selger bra fordi boka/bøkene den handler om solgte bra. Som med Da Vinci-koden. (Sikkert en teit sammenligning siden den handler om noe litt mer allment enn en tilfeldig fyr fra Arendal, men.)

Jeg gleder meg i alle fall til å lese de neste bøkene! :)

Karl Ove Knausgård har ikke vunnet Nordisk Råds litteraturpris, såvidt jeg vet.
Tror han var nominert for 2010, men iår var det Sofi Osanen som fikk prisen, eller ... (??)

Oioioi, det var visst feil ja. Han var selvfølgelig bare nominert. Kremt...

Det er helt rett, ja!

Takk for svar. Jeg er nok en som kanskje prøver å skille seg litt for mye ut av mengden. Da hender det at jeg fort blir skeptisk til mediaskapte overskrifter og ser "alle" dilte etter.

PS! Dersom en bok som Shantaram ikke får en tredjedel av oppmerksomhet i media som Min Kamp serien har gjort og fortsetter å gjøre, ja da er jeg i mitt konspiratoriske hjørne! :)

Jeg skjønner at du blir skeptisk til oss Knausgårdsauer. :) Det er en ærlig sak. Jeg har egentlig også en sånn mot-strømmen-greie om å ikke ta alt som er populært for god fisk. Jeg var skeptisk til Min kamp jeg også på grunn av hysteriet. Men samtidig er jeg veldig svak for personlige historier og folk som skriver litt "tabu", så det var vel derfor jeg til slutt bestemte meg for å hoppe i det.

Shantaram, og mange andre bøker, fortjener mer oppmerksomhet enn Knausgårds bøker, det er jeg enig i. (Det er mulig Shantaram fikk mer oppmerksomhet i Australia?) Men oppmerksomhet blir aldri rettferdig fordelt. Det er visst bare sånn det er...

"Men oppmerksomhet blir aldri rettferdig fordelt. Det er visst bare sånn det er..."

Aktoratet ønsker å legge frem bevis nr.1, Paris Hilton...

Men skal det gå ut over ellers flotte bøker at mediene tilfeldigvis har hauset en bok voldsomt opp? Er det et minus ved en bok at flere enn oss selv har oppdaget den? Spesielt for utenlandsk litteratur er vi vel langt på vei avhengig av at disse blir lagt merke til for at bøkene i det hele tatt skal bli oversatt til norsk og/eller bli innkjøpt og gjort tilgjengelig for oss ... Jeg må vel heller si at jeg har det omvendt. Når jeg står i en bokhandel og betrakter alle nyhetene som ligger der, så blir jeg veldig skeptisk dersom jeg ser en bok jeg IKKE har hørt noe om. Det KAN selvfølgelig være en perle, men hvor sannsynlig er det egentlig? Jeg bør vel for ordens skyld legge til at jeg er en hund etter bokanmeldelser og som regel får med meg det meste av det som skrives om nyutgivelser.

;-) Jeg burde vel kanskje lagt til at jeg følger VELDIG godt med på bokomtaler og også kjøper en del bøker som omtaler andre bøker. Jovisst finnes det mange perler som få oppdager. Mitt poeng er vel heller at noen faktisk HAR oppdaget dem en eller annen gang. Men det ligger kanskje litt tilbake i tid. De virkelig flotte perlene BLIR oppdaget! Selv er jeg medlem av tre boksirkler, og om ikke jeg selv oppdager enkelte bøker, så gjør noen andre det for meg. ;-) Slik at jeg også får glede av det. Jeg blir til tider dødsfrustrert over alt jeg har lyst til å lese, men ikke klarer å rekke over fordi døgnet bare har 24 timer.

Og bare så det er sagt: jeg tenker ikke at "noen har oppdaget" = bestselgerlister. Med "noen har oppdaget" tenker jeg at en eller annet litteraturviter kan ha skrevet om aktuelle bok i en artikkel eller bok, at "alle" litteraturelskere som jeg liker å diskutere med, kjenner den og snakker om den. Kanskje også at miljøet jeg vanker i anser den eller den boka som en del av allmenndannelsen - og snakker om det.

Personlig mener jeg at "Senor Peregrino" er på grensen til kiosklitteratur. En page turner av de helt store riktignok (selv slukte jeg boka). Da jeg var ferdig med å lese den og trådte litt tilbake og betraktet den litt på avstand, så jeg svakhetene ved boka tydeligere. Jeg syntes den var vel svulstig, jeg syntes at språket var så som så og at spesielt slutten tok vel mye av.

Tidligere i vinter var jeg innom en bokhandel og skrev opp boktitler og forfattere på alle boknyhetene. Siden har jeg googlet dem opp, alle som en - før jeg tok stilling til hvem jeg ville lese. En og annen gang har jeg opplevd at jeg ikke får treff i det hele tatt, og da har jeg tenkt at jeg ikke gidder å ta sjansen. Jeg synes det er for dyrt å kjøpe en flunkende ny, innbundet bok som viser seg å være en flopp. HVIS det senere skulle vise seg å være en perle - da får vi lesere vite beskjed om dette! ;-) Akkurat det er jeg veldig sikker på!

Stresset ved å ha lyst til mer enn jeg klarer ødelegger for den boka jeg faktisk holder på med. He,he..denne var da virkelig god, kjenner meg igjen der; phuuhh...

(Forøvrig en nyttig og viktig diskusjoner dere fører her....)

Joda, jeg er enig med meg selv. Når jeg snakker om perler, så snakker jeg ikke om salgstall. Du mener vel heller ikke at bøker som har lave salgstall IKKE er perler? Og det som er en perle for deg, trenger ikke å være en perle for meg - og omvendt. For å bruke en forslitt klisje: smaken er som baken ...

De bøkene som evt. lider i det store mylderet av boktilbud, er faktisk ikke nyutgivelsene. Det er de gamle klassikerne. Jeg tror aldri at nye bøker har blitt bedre promotert enn de faktisk blir i dag. De kommer i de lekreste innpakninger, og dersom man skulle tro alt som står skrevet om dem, er det høyverdig litteratur alt sammen ... Men så vet vi jo selvsagt at slik er det ikke.

Mht de gamle klassikerne: her er det mye å hente på å lese bøker som omtaler annen litteratur. Jeg har funnet SÅ mange gamle perler bare ved å sitte og bla i "1001 bøker du bør lese før du dør". Det er jo rent festlig!

Jeg burde kanskje ha formulert meg litt annerledes, slik at poenget mitt kom tydeligere frem:

Det jeg mener er at SÅ promotert som absolutt alt som kan krype og gå av nye bøker blir i dag, så er det ofte - ikke alltid - et dårlig tegn når det kommer en ny bok som overhode ikke er omtalt noe sted. Men det KAN selvfølgelig bety at her kommer det en perle av en bok som ikke har markedskreftene bak seg. Og som det kan ta tid før noen oppdager.

Og i innledningen siterer du for øvrig det motsatte av hva jeg sa. For meg hørtes det ut som du mente at JEG hadde sagt at bare bøker med høye salgstall var perler. Det mente jeg selvsagt ikke. Og jeg mente heller ikke å si at du mente at kun bøker med lave salgstall er perler. Ingen av delene trenger å være uttrykk for noe som helst. Også dårlige bøker kan selge mye. Og det at en bok ikke selger mye, kan bety at den er for smal - men absolutt ikke dårlig. Men det kan også bety at den er skikkelig dårlig og ikke fortjener oppmerksomhet!