Bokelskere.no

Hjelp meg!

Jeg ble tvunget til å lese de første fem sidene av Min Kamp 1 og syntes det var en interessant beskrivelse av døden. Og der stoppet jeg.

Kan noen si meg hvorfor jeg og alle rundt om i landet skal lese seks feite bøker om forfatteren Knausgård? Ville bokelskere lese seks bøker om livet til alle mindre eller større forfattere i verden, kun fordi de er godt skrevet?

Hvor viktig er denne boken til å bli opphøyet til et mesterverk av et samstemt Media og Bok-Norge?

Er det jeg som ikke har skjønt det eller?

Et lite spørsmål; ville en kvinne som skrev like pludrete om eget liv og omgivelser fått samme oppmerksomhet og jubel?

Noen har kanskje spurt om dette før her på sidene, men siden diskusjonene om boka er så mange så orket jeg ikke lese gjennom alt.

Jeg kom til side 219 i bok 1 og ga opp. Jeg hadde som mål å komme gjennom bøkene, men fant etterhvert ut at jeg ikke ville bruke mer av tiden min på en persons småprat om sitt indre liv og den samme personens utlevering av andre. Godt skrevet ja, men allikevel ble det ikke engasjerende for meg å lese.

Synd at du ga opp midt i! Bok nr. 1 har et nokså tungt parti på midten, men så kommer den seg så til de grader på de to hundre siste sidene. Bok nr. 2 er mesterlig! Så daler det litt og så stiger det litt, men alt i alt synes i alle fall jeg at det har vært spennende lesing. Tro det eller ei! ;-)

Jeg synes spørsmål rundt om det ville vekket like mye oppmerksomhet dersom en kvinne hadde skrevet det samme, er en fullstendig avsporing av debatten. Hva har dette med Knausgårds bøker å gjøre? Sånn egentlig?

Mye (jeg sier ikke alt, men mye!) av den såkalte selvgranskende kvinnelitteraturen opplever jeg for øvrig som nokså selvforherligende i forhold til kvinnerollen, og som forsvar for kvinner og hva de har lidd opp gjennom historien. Sier jeg ... og jeg er kvinne selv ... Derfor leser menn sjelden såkalt kvinnelitteratur, og det er synd!

Så dypt som Knausgård borrer i seg selv i disse bøkene, er det få som har gjort før ham. Han er nådeløs mot seg selv. Her er det ikke mye selvforherligelse ute og går. Jeg oppfatter ham i alle fall ikke slik. Og han har dessuten maktet det kunststykke å få kvinner til å føle at det han skriver om ikke bare angår menn, men også kvinner! Dermed er det ikke så interessant om forfatteren er en mann eller en kvinne. Synes jeg ... ;-)

Spørsmålet koker vel rett og slett ned til: Er bøkene til Knausgård viktig for deg selv? Jeg har hittil funnet (mange) bøker som jeg er mer interessert i å lese enn Knausgårds ...

Enig.

Livet er altfor kort til å lese bøker som ikke fenger en centimeter. Uansett hva andre kan tenkes mene om det.

Du sier at du "ble tvunget" til å lese de første fem sidene av Min Kamp 1. Hvem var det som "tvang" deg til det?

Jeg har lest alle sammen, og jeg har hele tiden hatt det inntrykket at alt han skriver, er noe som MÅ fram, for at han skal kunne komme videre i livet sitt. Jeg tror rett og slett at han ikke klarer å skrive om noe annet før han har skrevet og bearbeidet alt som har skjedd hittil i livet.

Ja, det stemmer, han sier selv at han ikke klarer å skrive fiksjon. Han har vært nødt til å jobbe seg gjennom alle sine opplevelser, få dem ned på papiret, det var den eneste måten han kunne klare å skrive noe som helst på (her har jeg hengt meg opp i bok nr.3, som jeg mener er den sterkeste boka, og den viktigste, der han beskriver hvordan det er å vokse opp med sin alltid tilstedeværende redsel for sin far), - og i kjølvannet av bøkene får vi kanskje en hel bråte med rettsaker, fordi han har beskrevet og utlevert så mange nålevende (og døde) familiemedlemmer (og venner og andre?) som ikke liker det som han har skrevet om dem...

De fleste forfattere bruker vel ofte mye fra sitt eget liv i bøkene de skriver, men ikke så til de grader som Knausgård her har gjort (bortsett fra i biografier og memoarer, og til og med der blir ofte mye "pyntet på" av forfatterne).

Knausgård gir inntrykk av å være dønn ærlig hele veien, og det er vel noe av det som gjør at mange av oss føler at vi må lese videre...

Hei Norah! Det er interessant det du sier om ærlighet som begrunnelse for "at vi må lese videre". Det er jo et kjent fenomen at betroelser (ærlighet) kan få allmenn interesse hvis bare hovedpersonen er viktig nok. Vi må ha stadig mer. Men betingelsen er ofte at det dreier seg om seksuell intimitet eller skandaler. Hva skjedde videre? Fortell mer! Dette kan jo også være innbringende! (Linda Tripp og Monica Lewinski) Jeg understreker at jeg nå snakker generelt om ærlighet som salgsvare. Ærlighet som ledd i en selvutviklingsplan eller terapeutisk forløp kan kanskje også være interessant, men normalt hører vel det mer hjemme i en terapeutisk kontekst.Når det gjelder Knausgård... Tja, for min del ble jeg ferdig med ham etter å ha lest ca to tredeler av hans debutbok "Ute av verden" for noen år siden. Da var jeg så inderlig lei av den unge lærerens senpubertale selvopptatthet at jeg fant ut at nok var nok. Men visst skrev Knausgård godt og visst var han ærlig. Hilsen Jon

Nåja, "må lese videre" burde kanskje ha vært i hermetegn. Jeg kan faktisk være enig med deg i at jeg har vært lei av Knausgård flere ganger mens jeg har lest bøkene hans. Du nevner at du leste en tredjedel av "Ute av verden", deretter ble du lei. Ja, det var jeg også. Likevel har jeg lest videre. Og det er dette som blir så merkelig for mange av oss som har lest bøkene hans. Du nevner ærligheten hans som ledd i en selvutviklingsplan/terapeutisk effekt (som kan være interessant for å bli kjent med en ny og ukjent forfatter, før han i det hele tatt har kommet i gang med sitt virkelige forfatterskap), og hans rett-fram-måte å skildre sine indre tanker, spenninger og traumer på er vel det som har fått meg til å lese videre hver gang. Og det enkle faktum at han vokste opp på Tromøya på 70-tallet, ikke så langt unna der jeg også bodde på 70-tallet, slik at de omgivelsene han skildrer er også mine slik de var på bibelbeltet på den tida. Terapeutisk sett kan jeg også være interessert i å se hvordan det går videre med livet til denne redde gutten som vokste opp på Tromøya med en streng og dominerende far, som han hadde så store problemer med å frigjøre seg fra.

Rundvask, eller "oppvask"... - Et oppgjør med fortida, slik at han kan komme videre i sitt liv. Ja, får dessuten håpe at det er riktig som du sier at han kan klare å få til å begynne på de "ordentlige bøkene" etter Min Kamp-serien.

Jeg skjønner det ikke heller, men det må visst være noe galt med meg... Det er som om halve Norges bokelskere - hvis ikke flere - befinner seg i et helt annet univers enn meg, som om de har funnet NOE som jeg ikke er i stand til. Jeg skjønner at jeg må åpne boken en gang til. Jeg må bare prøve - jeg har ikke gitt historien en sjanse. Kanskje finner også jeg til slutt et Eldorado med gullkorn?

Jeg har ikke lest de og vet ikke om eller når jeg skal heller. Det som er forvirrende synest jeg er om bøkene er roman eller selvbiografi.
Utenpå bøkene står det roman og da er det vel det, at en del ting som står i bøkene er "fiksjon".

Vet ikke om det betyr noe for de som leser bøkene men for noen er det kanskje litt underlig å forholde seg til.
At bøkene er godt skrevet er det ikke stor tvil om, til det er det for mange som elsker de. Flott at de er en bokopplevelse for så mange

Etter det jeg har forstått er fiksjonen i bøkene slike ting man umulig kan huske så lang tid etter - ordrette samtaler, hvordan været var, små detaljer osv - som han har diktet litt opp for å gjøre handlingen mer levende. Så i mitt hode er dette en selvbiografi med modifikasjoner, men det kan sikkert diskuteres. :)

Jeg stoppet faktisk akkurat samme sted som deg! Jeg har ennå ikke lest videre og har ikke lyst til å gjøre det med det første. Skal ikke si at jeg aldri kommer til å lese videre, men nå er det så mange andre bøker jeg har mye mer lyst til å lese og jeg orker ikke å presse meg gjennom bøker fordi jeg "burde" ha lest dem lenger.

Jeg kan ikke svare på hvorfor "alle skal lese seks feite bøker om forfatteren Knausgård", for jeg har (foreløpig hvertfall) ikke lyst til å lese dem selv, men lever godt etter denne enkle filosofi: Hvis man leser Knausgård (eller andre) fordi man liker det, er det flott, men hvis man ikke har lyst til å lese Knausgård, dropp det, og les noe annet som gir deg glede. Etter min mening finnes det ingen bøker alle burde lese. Det finnes bare bøker man kan lese dersom man har lyst :-)

Da ender det nok med at jeg sannsynligvis ikke kommer til å lese videre. Som du sier så må man ha LYST til å lese bøker, ikke lese fordi alle andre (av sine egne grunner) leser.

Sabbe, jeg vil anbefale deg å lese Min Kamp 3. Det er en sterk og gripende barndomsskildring. Du kan godt lese den uavhengig av de andre bøkene hans. Hvis du kommer deg gjennom den, så har du et fått et solid grunnlag å vurdere ut fra om du i det hele tatt kan tenke deg å gå løs på de andre bøkene.

Kan noen si meg hvorfor jeg og alle rundt om i landet skal lese seks feite bøker om forfatteren Knausgård?

Fordi han har vunnet Nordisk råds litteraturpris, fordi han utleverer seg selv, fordi en mann som skriver rundt 3000 sider av seg selv er jo så gal at man MÅ jo bare lese noe av ham, fordi alle andre gjør det, fordi han er kjekk, fordi han er så vanvittig omtalt, fordi... ja, hvem vet? Det er mange grunner til å lese Min kamp. Og sikkert mange grunner til å la være også, ifølge noen.

Ville bokelskere lese seks bøker om livet til alle mindre eller større forfattere i verden, kun fordi de er godt skrevet?

Jeg ville det. :) Dessuten er Min kamp mye mer enn bare livet til Knausgård. Den handler om Livet. Beskrivelsen av døden er jo et fint eksempel.

Jeg har bare lest den første boka, men jeg ble i alle fall overbevist. Slukte den fra første til siste side. Men det er mange som ikke liker bøkene hans også, og det er mange som nekter å lese dem av prinsipp. Det er fritt valg.

Ellers finnes det akkurat nå 56 diskusjoner om Min kamp her på Bokelskere, så snart kan vel noen skrive 3000 sider bare om hva folk synes om disse bøkene. :p Du får lese dem, så finner du kanskje ut hva du vil.

Det er morsomt å lese alle diskusjonene som går om Knausgård og hans bokprosjekt. Spesielt virker det som om de fleste som er veldig i mot = dem som ikke har lest bøkene, mens de som priser bøkene = de som har lest dem. Det kunne jo vært litt morsomt om noen som faktisk hadde lest bøkene OG var kritisk, ga denne siden en stemme. ;-)

Det kommer garantert minst en bok om hysteriet rundt kamp-bøkene! Som gjennomanalyserer hva som egentlig skjedde, om Knausgård har rent mel i posen eller ikke, om han er så naiv som han foregir seg å være eller om han har lurt alle sammen ... Jeg er ikke så sikker på om jeg kommer til å lese den eller de bøkene, fordi jeg ikke trenger å få andre til å forklare for meg hvorfor jeg ble så hekta. For hekta har jeg blitt. Og det på tross av at heller ikke jeg pleier å være den første til å kaste meg på trender, motebølger eller lignende. Det var nokså tilfeldig at jeg kom til å kjøpe den første boka. Jeg hadde ikke fått med meg så mye av viraken rundt boka heller på dette tidspunktet. Men så begynte jeg å lese, og så måtte jeg bare ha mer, mer, mer. Og sånn har det vært for mange som har gitt seg i kast med bøkene. Den første boka er riktignok litt stillestående på midten, men SÅ - så løsner det for alvor. Bok nr. 2 er fantastisk! Intet mindre! I bok nr. 3 og 4 daler det ... fra terningkast seks til fem, slik jeg ser det ... men jeg MÅ ha mer!

Ja, det virker som at en del fokuserer på at han har skrevet 3000 sider "bare om seg selv", og i antijantenorge kan vi jo ikke ha noe sånt... Så da nekter de å lese bøkene og kritiserer i stedet konseptet. Men de må vel få lov til det også. :)

Jeg kommer nok ikke til å lese en bok om kampfenomenet i alle fall. Jeg er litt skeptisk til bøker om bestselgere; virker som de er skrevet fordi man vet at de sannsynligvis selger bra fordi boka/bøkene den handler om solgte bra. Som med Da Vinci-koden. (Sikkert en teit sammenligning siden den handler om noe litt mer allment enn en tilfeldig fyr fra Arendal, men.)

Jeg gleder meg i alle fall til å lese de neste bøkene! :)

Karl Ove Knausgård har ikke vunnet Nordisk Råds litteraturpris, såvidt jeg vet.
Tror han var nominert for 2010, men iår var det Sofi Osanen som fikk prisen, eller ... (??)

Oioioi, det var visst feil ja. Han var selvfølgelig bare nominert. Kremt...

Det er helt rett, ja!

Takk for svar. Jeg er nok en som kanskje prøver å skille seg litt for mye ut av mengden. Da hender det at jeg fort blir skeptisk til mediaskapte overskrifter og ser "alle" dilte etter.

PS! Dersom en bok som Shantaram ikke får en tredjedel av oppmerksomhet i media som Min Kamp serien har gjort og fortsetter å gjøre, ja da er jeg i mitt konspiratoriske hjørne! :)

Jeg skjønner at du blir skeptisk til oss Knausgårdsauer. :) Det er en ærlig sak. Jeg har egentlig også en sånn mot-strømmen-greie om å ikke ta alt som er populært for god fisk. Jeg var skeptisk til Min kamp jeg også på grunn av hysteriet. Men samtidig er jeg veldig svak for personlige historier og folk som skriver litt "tabu", så det var vel derfor jeg til slutt bestemte meg for å hoppe i det.

Shantaram, og mange andre bøker, fortjener mer oppmerksomhet enn Knausgårds bøker, det er jeg enig i. (Det er mulig Shantaram fikk mer oppmerksomhet i Australia?) Men oppmerksomhet blir aldri rettferdig fordelt. Det er visst bare sånn det er...

"Men oppmerksomhet blir aldri rettferdig fordelt. Det er visst bare sånn det er..."

Aktoratet ønsker å legge frem bevis nr.1, Paris Hilton...

Men skal det gå ut over ellers flotte bøker at mediene tilfeldigvis har hauset en bok voldsomt opp? Er det et minus ved en bok at flere enn oss selv har oppdaget den? Spesielt for utenlandsk litteratur er vi vel langt på vei avhengig av at disse blir lagt merke til for at bøkene i det hele tatt skal bli oversatt til norsk og/eller bli innkjøpt og gjort tilgjengelig for oss ... Jeg må vel heller si at jeg har det omvendt. Når jeg står i en bokhandel og betrakter alle nyhetene som ligger der, så blir jeg veldig skeptisk dersom jeg ser en bok jeg IKKE har hørt noe om. Det KAN selvfølgelig være en perle, men hvor sannsynlig er det egentlig? Jeg bør vel for ordens skyld legge til at jeg er en hund etter bokanmeldelser og som regel får med meg det meste av det som skrives om nyutgivelser.

;-) Jeg burde vel kanskje lagt til at jeg følger VELDIG godt med på bokomtaler og også kjøper en del bøker som omtaler andre bøker. Jovisst finnes det mange perler som få oppdager. Mitt poeng er vel heller at noen faktisk HAR oppdaget dem en eller annen gang. Men det ligger kanskje litt tilbake i tid. De virkelig flotte perlene BLIR oppdaget! Selv er jeg medlem av tre boksirkler, og om ikke jeg selv oppdager enkelte bøker, så gjør noen andre det for meg. ;-) Slik at jeg også får glede av det. Jeg blir til tider dødsfrustrert over alt jeg har lyst til å lese, men ikke klarer å rekke over fordi døgnet bare har 24 timer.

Og bare så det er sagt: jeg tenker ikke at "noen har oppdaget" = bestselgerlister. Med "noen har oppdaget" tenker jeg at en eller annet litteraturviter kan ha skrevet om aktuelle bok i en artikkel eller bok, at "alle" litteraturelskere som jeg liker å diskutere med, kjenner den og snakker om den. Kanskje også at miljøet jeg vanker i anser den eller den boka som en del av allmenndannelsen - og snakker om det.

Personlig mener jeg at "Senor Peregrino" er på grensen til kiosklitteratur. En page turner av de helt store riktignok (selv slukte jeg boka). Da jeg var ferdig med å lese den og trådte litt tilbake og betraktet den litt på avstand, så jeg svakhetene ved boka tydeligere. Jeg syntes den var vel svulstig, jeg syntes at språket var så som så og at spesielt slutten tok vel mye av.

Tidligere i vinter var jeg innom en bokhandel og skrev opp boktitler og forfattere på alle boknyhetene. Siden har jeg googlet dem opp, alle som en - før jeg tok stilling til hvem jeg ville lese. En og annen gang har jeg opplevd at jeg ikke får treff i det hele tatt, og da har jeg tenkt at jeg ikke gidder å ta sjansen. Jeg synes det er for dyrt å kjøpe en flunkende ny, innbundet bok som viser seg å være en flopp. HVIS det senere skulle vise seg å være en perle - da får vi lesere vite beskjed om dette! ;-) Akkurat det er jeg veldig sikker på!

Stresset ved å ha lyst til mer enn jeg klarer ødelegger for den boka jeg faktisk holder på med. He,he..denne var da virkelig god, kjenner meg igjen der; phuuhh...

(Forøvrig en nyttig og viktig diskusjoner dere fører her....)

Joda, jeg er enig med meg selv. Når jeg snakker om perler, så snakker jeg ikke om salgstall. Du mener vel heller ikke at bøker som har lave salgstall IKKE er perler? Og det som er en perle for deg, trenger ikke å være en perle for meg - og omvendt. For å bruke en forslitt klisje: smaken er som baken ...

De bøkene som evt. lider i det store mylderet av boktilbud, er faktisk ikke nyutgivelsene. Det er de gamle klassikerne. Jeg tror aldri at nye bøker har blitt bedre promotert enn de faktisk blir i dag. De kommer i de lekreste innpakninger, og dersom man skulle tro alt som står skrevet om dem, er det høyverdig litteratur alt sammen ... Men så vet vi jo selvsagt at slik er det ikke.

Mht de gamle klassikerne: her er det mye å hente på å lese bøker som omtaler annen litteratur. Jeg har funnet SÅ mange gamle perler bare ved å sitte og bla i "1001 bøker du bør lese før du dør". Det er jo rent festlig!

Jeg burde kanskje ha formulert meg litt annerledes, slik at poenget mitt kom tydeligere frem:

Det jeg mener er at SÅ promotert som absolutt alt som kan krype og gå av nye bøker blir i dag, så er det ofte - ikke alltid - et dårlig tegn når det kommer en ny bok som overhode ikke er omtalt noe sted. Men det KAN selvfølgelig bety at her kommer det en perle av en bok som ikke har markedskreftene bak seg. Og som det kan ta tid før noen oppdager.

Og i innledningen siterer du for øvrig det motsatte av hva jeg sa. For meg hørtes det ut som du mente at JEG hadde sagt at bare bøker med høye salgstall var perler. Det mente jeg selvsagt ikke. Og jeg mente heller ikke å si at du mente at kun bøker med lave salgstall er perler. Ingen av delene trenger å være uttrykk for noe som helst. Også dårlige bøker kan selge mye. Og det at en bok ikke selger mye, kan bety at den er for smal - men absolutt ikke dårlig. Men det kan også bety at den er skikkelig dårlig og ikke fortjener oppmerksomhet!