Bokelskere.no

Kjedelig at du ble så fornærmet. Jeg ønsker på ingen måte å insinuere eller være frekk mot noen, deg eller andre. Jeg skriver jeg tror... Setter heller pris på at du utdyper hvorfor du mener at Hamsun's "Victoria" er oppskrytt.

Jeg er ikke fornærmet, og om du hadde lest kommentaren litt nøyere hadde du sett at det ikke var dette med lyst kontra "plikt" til å lese jeg reagerte på - men det at du påpeker at Hamsun ikke skriver spenningsromaner. Det fremstår som en smule nedlatende, og det tror jeg du er i stand til å se selv? Men for all del, det var sikkert ikke vondt ment! Jeg syntes boka var oppskrytt fordi jeg ikke blei spesielt grepet eller rørt. Jeg fikk lite sympati for hovedpersonene ettersom de framsto som ganske uinteressante, og jeg "trodde" ikke på denne kjærligheten mellom to personer som knapt kjente hverandre. (Dette var min personlige oppfatning, og overhodet ikke ment som noen slags "profesjonell" anmeldelse.)

Eg for min del synes at det var ein riktig observasjonen frå Karin si side, Hamsun er jo ingen spenningsforfattar =)

Forøvrig er eg enig i at Hamsuns Victoria var ein kjedeleg affære, noko eg berre kan basere på ei vurdering frå min glade barndom. Mogleg at eg vil like boka betre no som eg (kanskje)har modna litt. Las nyleg Pan og Markens Grøde og dei likte eg (særleg Pan).

Men subjektive meiningar må ein få lov til å ha! Sjølv klarer eg ikkje Duun eller Solstad ;)

Victoria er nok den Hamsun-boka jeg har lest flest ganger; hei, den er en kort og ulykkelig kjærlighetsberetning, fôret med sildrende språk og fine betraktninger. Hva mer kan man ønske? Nåvel, kanskje er jeg litt sentimental av meg-

Den er ikke min favoritt, det blir nok Pan eller Sult eller kanskje Under høststjærnen. Hvis du leser Victoria på nytt kan det hende du vil finne velkomne likheter til Pan. De er ikke så himla forskjellige, vil jeg si - der Pan synes å være om en mannemanns vemodige mimring over en sårt svermerisk tid, er Victoria heller om ung og uskyldig kjærlighet mellom en lady og en landstryker, eller snarere, en lady og en møllerpoet. Anbefaler deg den, hvis De tillater! ;-)

De kan sjølvsagt få lov til anbefale denne boka til meg, herr Røkkum. =) Og eg burde vel lese den igjen, sidan eg berre hugsar den svakt.

Kva meir ein kan ønske seg? Vel eg er glad i både "sildrande språk" og "fine betraktninger", men ulukkeleg kjærleik, kan eg klare meg utan. Eller kanskje ikkje? For det er vel desse forteljingane om slik elende, som best klarar å tvinge frem sympati frå meg, sjølv om eg også tidvis irriterar meg over det.

Eg las nyleg "Wuthering Heights" av Emily Brönte, og har i den siste tida arbeida med ein omfattande analyse (sommaren er alt for lang =p ), så er ganske så metta på ulukkeleg kjærleik. Men du har jo eit poeng i at det kunne vore interessant å gjere seg opp ei ny vurdering.

Og endå meir interessant kan det bli dersom eg setter Victoria opp mot Pan, og ser etter likskap - eg likte Pan =)

Nei, og det tror jeg folk flest er klar over - nettopp derfor er det en pussig ting å påpeke.

Jeg planlegger å lese Hamsuns andre bøker, og har tro på at jeg vil like de bedre. Og det er godt mulig jeg vil like "Victoria" bedre om jeg leser den på nytt nå, flere år siden sist - men jeg husker den altså som langt fra så fantastisk som "alle" skulle ha det til at den var.

Hehe, viss alle syntes det samme om alt de leste, hadde det jo vært kjedelig å snakke om bøker!

Tja, av og til kan det vere nyttig å påpeike det opplagte.

Min mor brukar f.eks å påpeike at det er rotete hos meg, sjølv om dette er noko som er opplagt, og alle kan sjå. Men dette er også ein påstand ho er sikker på, og dermed kan ho ytre den utan frykt for å bli motsagt. =)

Kos deg med Hamsun! =)

Heilt enig, ulike meiningar er krydder i kvardagen, og å diskutere bøker er artig (Men det er ofte lurt å begrunne påstandar frå starten av ;) )

Meget mulig, men skjønte ikke hvilken nytte det i så fall gjorde i dette tilfellet.

Takk, det skal jeg nok!

Min opprinnelige kommentar var strengt tatt ikke en påstand, men en personlig mening (det står noe i retning "fortell hva du mente om boka" der jeg skreiv, la faktisk rett og slett ikke merke til at jeg dermed startet en diskusjonstråd - kanskje sløvt, men...) , som jeg ikke så grunn til å begrunne der og da (ante ikke engang om noen kom til å lese den). Skal dog passe på å være mer utfyllende i framtida!

Selvsagt må man få lov til å ha sine egne subjektive meninger! Jeg tror de fleste av oss har noen forfattere vi bare ikke klarer. Jeg klarer f.eks ikke bøkene til Kjærstad. Jeg har prøvd og jeg har prøvd, men det går ikke. Duun har slik jeg opplever det gått ut på dato, mens jeg derimot har et utmerket forhold til Solstad (som jeg "oppdaget" i godt voksen alder).

Poenget er vel at når man først åpner en diskusjonstråd her, så er det vel meningen at vi skal diskutere? Og skal det bli en spennende diskusjon er det jo interessant å høre mer om hvorfor enkelte mener at denne romanen er oppskrytt ... ;-)

Då er vi enige =)

Kjærstad har eg ikkje vore bort i... Men eg kan relatere til di vurdering av Duun. Eg las menneske og maktene og synes boka var svært lang, (men eg må innrømme at eg lo godt då det vart skildra korleis dei fann heile menigheta drukna i bedehuset, dagen etter havets herjingar).

Trur eg må bli svært gamal før eg likar Solstad =)

Ja, påstandar utan kjøtt på beina, vert det lite diskusjon av, og dei funkar best som provokasjon og oppegging.

Jeg synes ikke du insinuerer noen som helst, Karin! Det får nå være måte på sårhet! Jeg er hjertens enig i det du skriver!

Med fare for å virke ytterligere belærende, så tror jeg også at man må ha levd noen år før man "forstår" Hamsun. Noen får ham dessverre fullstendig i vranga fordi de blir tvunget til å lese bøkene hans på videregående - dvs. før de fleste (jeg sier ikke alle - jeg sier "de fleste"!) er modne nok til å forstå bøkene. Med den følge at de selv ikke i moden alder orker å ta fatt på bøkene hans ...

Jeg fikk selv Hamsun i vranga på videregående, men ga ham heldigvis en sjanse til! Det angrer jeg ikke på! Og etter å ha pløyd meg gjennom det meste av det han har skrevet, er jeg snart klar for å gjenlese noen av bøkene hans. Og dem jeg i første rekke ønsker å gjenlese er "Victoria" og "Pan".

Akkurat hva er det du ble skuffet over i "Victoria", Helle Marie? Det vil jeg gjerne høre mer om!