Jeg så fram til å lese en bok som kaster et litt mer nyansert lys på andre verdenskrig, enn det svart-hvitt-bildet man skremmende nok fortsatt finner i de fleste kunstformer. Og Hoel viser riktignok at slike valg gjerne var av mer personlig karakter enn ideologisk. Men litterært var dette en skuffelse. Full av kommentarer og psykoanalytisk vissvass, som jeg vet at han var opptatt av. Jeg gledet meg til å gi meg i kast med den fantastiske personen Hoel, men hvis dette på noen måte er typisk for ham har jeg mer respekt for forlagsmannen Hoel, enn forfatteren.
Sist sett
