Bokelskere.no

Skummel, jasåmen! Var alene hjemme under store deler av boka, og jeg måtte flere ganger sørge for at døren var låst, og vinduer lukket. Ekkel, joda, men dog så veldig flott detaljert! Jeg følte at jeg var der under hele historien, uten av noen av karakterene nevnte meg i en eneste setning. Vakker, så veldig vakker. Alle de flotte bildene jeg dannet meg av Oskar og Eli på lekeplassen, og alle de følelsene jeg kjente meg igjen i. Håper bare min samboer kommer over sin skepsis til sjangeren, så vi kan diskutere den sammen.

Noen netter måtte jeg ha katten min i senga for å få sove etter å ha lest den. Det var egentlig Håkan som jeg syntes var mest ekkel, men selv om det ikke alltid var hyggelig lesning, så synes jeg at det hadde sin funksjon i boka. Og så blir det en kontrast til Oskar og Eli og relasjonen mellom dem.

Så koselig! Katten var ikke langt unna her eller. Håkan var en egentlig ganske snill mann, på en bisarr måte. Men hva gjør man ikke for kjærligheten? Likte også godt hvordan forfatteren har presentert karakterene for leseren i begynnelsen, for så å flette historiene deres sammen etter hvert. Noe av det var ganske opplagt, mens andre ting var veldig overraskende!

Jo, han var kanskje snill på sin måte, men han ga meg frysninger. Ja, jeg likte også godt hvordan historiene kom sammen til slutt. Spesielt historiene rundt gjengen på kinakroa. Noe annet jeg likte godt var Elis tanker rundt det å være vampyr, det å måtte drepe andre mennesker for å overleve.

Enig i karene på kroa. Skjønte ikke helt hva de gjorde i boka til å begynne med. En av grunnene til at jeg knapt la den fra meg, måtte finne ut hvilken rolle de hadde i resten av historien.

De på kinakroa var noe av det som gjorde mest inntrykk på meg da jeg leste den. Fy flate, for en trist historie og skjebne de sitter på. Fikk enorm sympati for hele gjengen.