Oxford på 1660-tallet: En professor finnes død, en ung kvinne anklages for mord, og gjennom fire forskjellige beretninger veves et bilde av hva som har skjedd. Fortellerne er italieneren Marco da Cola (som hevder å ha funnet opp blodoverføring), Jack Prescott (sønn av en påstått forræder, ute etter å gjenreise farens ære); John Wallis (matematiker, luring og krypotgraf for både Cromwell og Charles II!) , og sjefsbibliotekaren Anthony Wood. Bare én av dem forteller sannheten.
Tiden er fantastisk og revolusjonerende på alle områder. Religionsstridigheter, kongemord, parlamentarisme og medisinsk forskning oppfinnes og utøves av de samme menneskene. Det medisinske gjør et spesielt sterkt inntrykk; dette er fra disseksjonenes første dager, man begynner å forstå den menneskelige anatomi og blodomløpet. Men smittefare vet man lite om ... det er f.eks en scene der den ene professoren forsøker å kurere eksemen han har rundt øyet ved å smøre den inn med hundemøkk ... En annen professor blir regnet for å være ekstremt renslig: Han bader fire ganger i året.
En knallbra og utrolig spennende bok.