For et hat/elsk forhold jeg har til denne boka! Jeg ble ferdig med den forrige uke, og den henger fremdeles i. Jeg drømmer til og med om den. Den er så sterk som jeg neppe kan komme på at noen annen leseropplevelse har vært, men jeg tror at det var en dårlig ide å lese den mens jeg var høygravid. Da ble enkelte skildringer litt vel sterk kost. Dere som har lest den skjønner sikkert hva jeg sikter til. Har ellers lest mye Gert Nygårdshaug i sommer, og han går heller ikke av banen for noen voldsomme bilder. Takker ja til alle lesetips av den lette, morsomme og enkle typen!
Viser 1 svar.
Kanskje "Saman er ein mindre aleine"? Tykk, men lettlest "feel good":-) Og det er det du må gjøre nå, "feel good", ikke martres av bilder fra "Veien"! Lykke til, - du er nå heldig! :-)