Vanskelig å definere det der, Jan..men i ditt første innlegg lister du opp en del kriterier som er vesentlige for å betegne litteraturen for "god". Når man har levd med litteratur, bøker hele livet (og plusset på med litteratur-studier i tillegg)så betrakter man seg (med rette eller ikke) som en litteratur-kjenner...(på linje med en vin-kjenner, kunst-kjenner eller lignende). Tror nok de fleste litteratur-elskere har noen fellesnevnere, alle behøver ikke være til stede. Selv har jeg nokså abstinente følelser når jeg kommer over litteratur som bærer preg av det jeg kaller "glossy magazines". Når jeg gir betegnelsen "dette er GOD litteratur", så tenker jeg ikke alltid over hva som gjør det til det. Språklig uttrykksform er viktig, oppbygning av "plot", temaer, bruk av symbolikk....men alltid så er det altoverskyggende STEMNINGEN som boken gir. Det er den jeg alltid sitter igjen med og aldri glemmer, om jeg glemmer innhold, handling etc. (Og det gjør jeg jo ofte fordi jeg leser ganske mye, til tider en-to romaner i uken.) Jeg tar gjerne for meg en forfatter om gangen og konsentrerer meg om flere bøker av denne ene forfatteren. Såkalte "folkelige, populære" forfattere er jeg også innom for å ha et grunnlag når jeg uttaler meg at dette ikke er "my cup of tea"...(vel grensen er satt ved litteratur som jeg absolutt ikke vil bruke tid på...blant annet et par forfattere som er nevnt tidligere i denne tråden..) RandiA
Viser 1 svar.
Et godt og betimelig innlegg, Randi. Stjerne fra meg. Det er ofte dette litt ubegripelige, som du kaller "stemningen" vi sitter igjen med som hovedinntrykk etter å ha lest ei bok. Den kan ofte overskygge faglitterære vurderinger.