Store ord å seia høgt, men dette er utan tvil ein av dei beste bøkene eg har lese. Desse 4 verkene held ein slik litterær kvalitet at dei ikkje berre har verdi i norsk litteratur, men også fortener sin plass i verdslitteraturen. Etter å ha høyrd heile slekstsoga om Hellemyrsfolket sat eg med ein knugande bull i mellomgolvet og ein stor pessimisme trengte seg på. Lesaropplevinga er massiv; måten Skram skildrar alkoholisme, skam, armod, tap av sjølvrespekt,neglisjering og hat er overveldande. Særleg den grimme mora Petra kom eg etter bok 4 til å kjenna eit særskild aversjon mot. Det er ingen diabolsk vondskap, tilstade frå fødsel av, men som får god jordsmonn i nemnde situasjonar. Korleis arvesynda går nedover i slekta og individet aldri slepp bort frå familien sitt klamme tak er tankevekkande. Skildringa av Strileland og Bergen også med dialektbruk vert nytta ypparleg, og Eilif Armand les med utruleg teft. Eit bokprosjekt for alle som vil stira ned i den menneskelege brønn.
Viser 2 svar.
Ja, det er absolutt ingen glad bok dette, men heller et dypdykk i den menneskelige tragedie på den tiden. Amalie Skrams bøker har en utrolig høy litterær kvalitet, men for meg ble det alt for mørkt. Var muligens for ung da jeg leste romanene hennes,og har i ettertid ikke orket å ta disse frem igjen som helhet,men kun lest bruddstykker her og der. Skulle i dag ønske at jeg hadde ventet noen år før jeg tok for meg disse bøkene.
Fantastisk. Jeg må bare si meg enig med deg, Kristin. Føler meg litt tom nå som jeg har hørt ferdig hele verket. Her var det mye trøstesløst, og håpløse skjebner! Helt enig i at Eilif Armands lesing var flott! Løp og kjøp, eller lån!
Sist sett
