Jeg kjøpte boka nettopp for å starte sommeren med noe lettlest, morsomt og spennende. Men, jeg hadde også lest et par bokomtaler som skrøt av boka. Etter å lest den må jeg likevel si at dette var ikke bra. Språket er stivt og virker ikke ekte. Historien er ikke spennende og slutten langtfra overraskende.
Viser 4 svar.
Eg er samd med deg. Hadde høge forventningar, sidan eg likte Den tidsreisendes kvinne så godt. Har gjeve boka ein femmar, men det er ein svært svak femmar, som vippar sterkt mot firaren. Eg tykte det var vanskeleg å tru på karakterane i denne boka, kanskje særleg Robert. Men når det er sagt, las eg første halvdel av boka i ein stor jafs, og tykkjer nok det er siste halvdel som trekkjer ned.
Det er interessant hvor forskjellig vi opplever bøker. Jeg likte denne. I motsetning til i mange andre spøkelseshistorier, ser vi her verden (også) gjennom spøkelsets øyne. Spøkelset er som i Oscar Wildes Cantervillehistorie en av de viktigste personene i fortellingen, og har sin egen stemme. Boka har kankje noen svakheter. Jeg fikk f.eks ikke helt taket på Elspeth. Kanskje hun kunne vært beskrevet bedre? En ting jeg stusset over, er at Robert så plutselig sier at hun kanskje ikke er helt til å stole på. Kommentaren virket litt malplasert. Det virket nesten som om forfatteren prøvde å rette opp i noe (men uten helt å lykkes). Uansett, jeg likte slutten. Jeg ser ikke for meg hvordan boka ellers skulle ha sluttet.
Jeg ble veldig skuffa. Den tidsreisendes kvinne var en så fantastisk bok at jeg gikk og gledet meg lenge til Mørkets symmetri, mens syns som sagt det var skuffende. Karakterene var ubehagelige og stive; unaturlige rett og slett, og historien hadde ikke så god flyt som Den tidsreisendes kvinne. Stemningen føltes så ubehagelig at det ble forstyrrende. Det er synd for jeg syns bokas tema er veldig spennende, men jeg likte ikke måten hun løste det på. Når det er sagt er jeg enig i at første halvdel av boka var bra, mens resten trakk ned.
Jeg slenger meg på det om at slutten kunne ha vært bedre. Det er litt sånn motsigende,som nevnt før at Robert først advarer Valentina,så tar spøkelset over kroppen hennes men Robert er klar over det,er liksom med på leken,for så å vise seg at han egentlig ikke liker det idet hele tatt..og bare drar sin vei(!)tilsitt..litt snålt.Likte forøvrig at Julia møter Elspeth igjen på slutten,det samler ihvertfall historien litt. Vi kan vel si det sånn at historien er interesant,spicy persongalleri,men slutten gjør at den ikke når toppen av kransekaka^^
Sist sett
