Bokelskere.no

Denne ble for kjedelig i lengden. Hørte den på lydbok, men mistet tråden og begynte å tenke på alt mulig annet. Da er det ikke noen bok for meg..

Jeg lytter aldri på lydbøker lenger, fordi jeg har erfart å få helt andre opplevelser når jeg leser de samme bøkene selv.

Boken som "selvlesing" syntes jeg var utrolig bra! Den måten Ørstavik beskriver tanker og følelser på er unik. Har nettopp lest Innsirkling av C.F.Tiller og synes begge disse forfatterne har en helt spesiell evne til å formidle menneskelige relasjoner på godt og vondt.

Så mitt råd er: prøv å les boka selv og se om du ikke får en ny og annerledes opplevelse.

Takk for rådet. Nå leser jeg ofte samtidig som jeg hører vekselsvis, dvs når jeg er på farten eller ikke har mulighet til å holde boka så hører jeg, og motsatt ;) det fungerer veldig bra og da får jeg lest mange flere bøker. Denne boken hørte jeg bare på. Skal se om jeg tar tak i boken på nytt i sommer ;)

Helt enig med deg. Det er så lett og miste konsentrasjonen, og så gidder vi ikke alltid å spole tilbake.

Godt å se at jeg ikke er alene om å ha problemer med lydbøker. Jeg glemmer meg bort etter en stund, og begynner å tenke på helt andre ting, før jeg kommer til meg selv igjen og innser at jeg har gått glipp av mye. Og det spiller faktisk ingen rolle om boken er spennende eller ikke, det er bare jeg som er litt for flink til å la tankene vandre.

Jeg også. Tankene stikker avgårde hvis jeg ikke er veldig skjerpa. Og så synes jeg det er litt pes å skulle spole tilbake, så spoler jeg for langt eller for kort. Det har ikke noe med boken å gjøre, som du sier.

Det er det der med spoling frem og tilbake som gjør at det blir så mye styr, og om man ikke vet nøyaktig hvor man falt ut så er det kjørt. Har gjort noen halvhjertede forsøk med lydbøker den siste tiden også fordi jeg ser at det kan være praktisk, men jeg tror snart bare jeg må innse at det ikke er noe for meg.

Ja, det er veldig praktisk, men jeg blir stressa hvis jeg faller ut, og enda mer stressa når jeg må finne tilbake.

Jeg har heller ikke kapasitet til å konsentrere meg og lese bøker hvert ledige minutt på dagen, så jeg kommer nok ikke til å kaste meg på lydbokbølgen. Er veldig glad i boka, bladene, eksteriøret, holde den, ta på den osv.

Jeg kommer aldri til å kutte ut papirbøkene, uansett hva som skjer. For meg hadde lydbøker blitt som et tillegg, ikke en erstatning. Men nå ser det jo ut til at min hjerne har valgt for meg, så da er det ikke noe mer å stresse med:)

Ja, vi skal lytte til kroppen vår, Solveig. Ett råd fra en rimelig gammel, erfaren dame, som slettes ikke har gjort det bestandig selv.

Eg er heilt ueinig med deg. Eg høyrde lydboka i bilen, med Andrine Sæther som opplesar, og eg har hatt problem denne veka med å køyre rett til arbeidet og rett heim etterpå. Éin ting er kompososjonen, som sit som eit skot - kva skjer mellom mora og faren, og kva typar er dei no eigentleg? Dette blir eit spennande prosjekt å finne ut. Ein annan ting er skildringane; så poetiske og friske bilete, så levande og vart fortalt - nei, maken til moderne norsk roman skal ein leite lenge etter! Andrine Sæther lyt ta sin del av æra: Ei lyttaroppleving av dei sjeldne!

Nettopp den boken ga meg lyst til å lese mer Ørstavik.

Jeg syntes den var særdeles innsiktsfull og klarte å avdekke familien som et tornekratt og en labyrint.

Mellommenneskelige forhold er vanskelige hvis man sitter fast i dem og ikke har valgt selv.

Jeg lyttet denne for noen år siden og syntes den var meget bra..det er jo alltid dystre, alvorlige temaer Ørstavik tar for seg, og både struktur og språk passer til hennes temaer..hun har funnet sin hylle. Jeg har lest de fleste av henne, og har plassert denne og Presten som hennes beste. Kallet er vel den jeg synes hun har lyktes minst med, her tar det noe overhånd med dysterhet og tungsinn...

Ja, enig i den siste. Jeg lånte den på biblioteket, men måtte bare kutte.

Jeg har lest Kjærlighet av Ørstavik før og likte den leseropplevelsen. Boken er godt skrevet. Har anbefalt den til mange lærere som skal ha en roman for ungdom (videregående skole). Den blir svært godt mottatt.

Kanskje er det slik at Ørstavik er best å lese i bokform? Skal prøve det istedet ;)

Det tror jeg nok.

For meg er lydbøker altfor trege; jeg sluker tekst i høyt tempo.