Har nå lest nærmere tretusen sider om Knausgård, men føler likevel ikke at det på noen som helst måte har vært tungt å komme gjennom bøkene hans, eller i det hele tatt vurdert å slutte å lese dem. Jeg liker ærligheten i MK5, liker vekslingen mellom fortelling, tanker og det essayistiske som har preget alle bindene. Jeg liker å lese om en forfatter som har strevet og kjempet for å komme dit han er i dag, liker å lese om studentlivet i Bergen, om byen og regnet, om forelskelsene og deres kraft, og ikke minst om vennene og hans relasjoner til dem, om Yngve og kanskje aller mest om Tore.
Akkurat nå håper jeg at Knausgårds neste bøker kommer like hyppig som Min Kamp-bøkene. Fy flate som mannen kan skrive!
Sist sett
