Bokelskere.no

Vet ikke helt om jeg har klart å formulere meg slik jeg vil, men jeg tror det. Vi kan jo snakke om det?

Påstand: Bak den "naive" tekst gjemmer seg ofte den kompliserte virkelighet, bak den "realistiske" tekst gjemmer seg ofte den kyniske løgn ...

"Well I'm reading this poem and it's so profound and I like its rhythm and I like its sound it's by a very famous poet no critic can criticise and then I pause a moment and I start to realize he's tellin' lies lies lies"

-Violent Femmes

Hmm, men hva er en naiv tekst, og hva er en realistisk tekst? Spørs om vi ikke får problemer allerede i startgropa siden det sikkert vil være uenighet om utgangspunktet? Og "løgn" er jo et svært problematisk ord, særlig i litteratursammenheng! Eksempler kanskje?

Jeg mener ikke at det finnes noe fasitsvar på om en tekst er naiv eller realistisk, det er kommer jo ofte bare an på hvordan leseren oppfatter teksten, mitt poeng er snarere at man ikke nødvendigvis skal avskrive en tekst fordi den er naiv (eller realistisk for den saks skyld, men trenden heller vel mot å avskrive alt som er naivt). Jeg mener vel noe sånn som at mange ofte finner det så komplisert å feste tillit til enkle "sannheter" at de heller vil konstruere kompliserte. Am I making any sense?

Tror jeg kan være litt enig med deg der. Det samme skjer når jeg leser dikt; først oppfatter jeg kanskje diktet som morsomt og enkelt, men så etter annengangs lesing er det vemodig og "dypt". Kommer ofte an på leseren også; hvilken sinnsstemning man selv er i når man leser. Men av og til bare ER tekstene naive og enkle, - og jeg klarer slett ikke å finne noen mening i teksten i det hele tatt. Og andre ganger; det enkle "kan" være det beste...