Jeg tenkte gjennom hele boken at Lotherington har hatt en formidabel jobb med oversettelsen, alle detaljene, alle nazi-avdelinger, Gestapo og SS - det var vanskelig å henge med i svingene, skille snørr fra bart. Man leser ikke denne perm til perm, man leser litt, man vurderer å gi opp - men så er det denne historien som setter seg.
Nå er det plundrete å lese sånne leca-blokker for oss folk som pleier å klare å konse bare billedtekster, overskrifter, og ingresser - men den er på favorittlista. Sånn er det bare.
Viser 1 svar.
Helt enig kjempet meg igjennom å den ble en favoritt.
Sist sett
