Det skuffer litt at de fleste konfliktene fortsatt trekkes ut i langdrag og framgangen er lav, men samtidig er det så mye herlig her også. Små detaljer og fornøyelige karakterer, som blant annet kapellanen Petronius og hans beretning om gasserne og deres tradisjoner. Også flere andre steder i boka humret jeg for meg selv, ved treffsikre replikker eller beskrivelser.
Og avslutningen er virkelig overraskende! Vel har jeg spekulert mye rundt denne karakteren, men at det var snakk om noe slik hadde jeg aldri sett for meg. Gjett om spørsmålene hagler og utålmodigheten etter neste bok føles overveldende akkurat nå!