Den samme henrettelsesbølgen, som omtales i boka Troshelter, nådde vårt land fra 1584. De neste 76 årene føres omkring 2000 rettsaker mot gudsbespottere, omtalt som trollfolk, men beskrevet som gudsbespottere i Christian den Vs lovverk fra 1687. Av de omkring totusen sakene estimeres omkring 600 til å ha endt med henrettelse. De første tiårene ble de brent levende på bålet, hvor menigheten hadde oppmøteplikt. Etter hver overtok galgen. Etter dommen kunne de bli torturert til tilståelse for at presten skulle kunne tilkjenne dem syndenes forlatelse og toe sine hender. Disse er våre offer, som led under samme vilkår som denne bokens omtalte troshelter. Hans Eivind Næss´s doktoravhandling, fra 1981, beskriver våre prosesser. Saker vedrørende trollfolk og hekser som finnes i materialet Næss bruker, blir omtalt som gudsbespottere i Christian den Vs lovverk fra 1687. Ga ikke kirken seg dermed rett, med kongens velsignelse,til å fjerne dem som ikke passet inn? Næss omtaler 879 saker, hvorav 277 ender med henrettelse. Dette estimeres til omkring 40% av alle sakene. Resten av dokumentene er tapt. Så kan vi undre oss på om det er greit at kirkens menn satte seg i Guds sted og anklaget sine medmennesker, for å få dem dømt til bøter, fengsel eller henrettelse på vegne av Gud selv? Gjerne med tortur både før og etter domsavsigelse. Er det greit at Den romerske kirken og den Lutherske kirken, ved kristenrettens bruk, satte folket under en kollektiv trosplikt av tvang og straff? Jesus hadde undervist om korsets tilgivelse og likeverdighet. Burde ikke både Kristiansens Troshelter og Næss´s doktoravhandling være pliktig litteratur for en nødvendig historisk fagsjekk, for å sjekke ut vår kristne kulturarv, og for å sette de nødvendige apologetiske rettningslinjene? Å utrydde gudsbespottere og menigsmotstandere har vel ikke noe i en kristen kulturarv å gjøre? Å føre et autoritært regime og styre en hel nasjon med kirkelig frykt og kollektiv underordning, har vel heller ingenting med en kristen kulturarv å gjøre? Den største av våre troshelter satt fengslet i 11 år. Ved sitt liv etterlevde han Jesu undervisning og ble på sin måte surdeigen som forandret landet vår fra det autoritære regimets kollektive underordning til individets frie kristne tro. Kanskje skulle vi heller begynt vår kristne kulturarv ved Hans Nielse Hauge? Var det ikke også ved Hauges likeverdighetsformidling at vi greide å gjenskape vår demokratiske forståelse? Er ikke demokrati uten likeverdighet en selvmotsigelse? Jesu lære hadde sine motstnadere, men takk til alle trosheltene som måtte betale med sine liv og sine fengselsopphold.
Sist sett
