Jeg har selv lyst til å skrive et helhetlig verk en dag, men mitt syn på forfatterrollen heller nok mot det romantiske, så jeg vil ikke nødvendigvis skrive etter mønstre og normer som er så veletablerte at ingen en gang tenker over at de finnes, ei heller vil jeg lage lett gjenkjennelige narrativer, for når det gjelder skrivekunst, som på så mange områder, anser jeg kulturens kjøreregler for å være lammende, de kan fort bli et lokk som hindrer kunsten i å slippe ut. For i min verden er dette et kunstnervirke, ikke et yrke.
Men: Mine krav til hvordan jeg eventuelt skulle ture frem dersom jeg gjør alvor av min drøm vil aldri kunne gjøre meg til en publisert forfatter, mest av alt fordi jeg ikke ønsker først og fremst å tekkes et publikum, og fordi så mange genier har skrevet bedre enn meg før, noe som gjør at jeg sannsynligvis ville jeg aldri kunne fullføre noe som helst, hehe. Er en vesentlig del av drømmen det å faktisk oppnå en viss form for suksess eller i det minste få publisert noe og kunne se, lukte og ta på sin egen bok, så kan sikkert forfatterskolen hjelpe en på veien.
Jeg har vurdert å ta et slikt år selv, og hvem vet, kanskje er min fordommer om forfatterskoler; at de har egne timer der man lærer hvordan man effektivt deler inn boken i en innledning, en oppbygning mot et vendepunkt og et klimaks, og lærere som forteller en hvor lang en perfekt setning skal være, helt på villspor. Det er de sikkert. Dessuten: Selv om de helt sikkert har en formativ effekt, slike skoler, så avhenger det nok veldig mye av hvordan man er som individ hvorvidt skolen kan være med og dyrke frem et allerede eksisterende talent eller tilsløre det.