Bokelskere.no

Har dere lest noe bøker denne måneden som har gjort inntrykk?
Del gjerne, og kanskje inspirerer dere andre til å lese nettopp den boken.

Oktober har vært en ganske slapp måned for min del når det kommer til lesing. Det har vært så mye greier å styre med, men tenker at i november får jeg nok lest meg gjennom stabelen med bøker som jeg har på vent.

Av de få bøkene jeg har fått lest hittil i oktober, er det to som stikker seg ut.

Historien om Ásta av Jón Kalman Stefánsson.
Herlighet for en historie! Den gjorde virkelig inntrykk.

Den andre boken er en diktsamling, nylig utgitt.

Øie=Viise, 1720 og andre dikt av Tore Renberg.
Noen dikt entusiast er jeg nok ikke, men en Renberg entusiast? JA!
Her er det 101 overraskende og unike høvesdikt, skrevet med et historisk og språklig mangfold. Og sånt bare digger jeg! Heia Renberg!

Neste Lesefavoritter blir publisert rundt 20 november :)

https://bokelskere.no/bok/ships-cats-in-war-and-peace/666553/
Skipskattar i krig og fred. Kjøpte ho for 10 kroner på biblioteket. Heilt klart ein sjeldan skatt.

Ein sjeldan skipSkatt.

Hehe, ja! 🤭

En kontinental og en hjemlig:

Olga Tokarczuks Før plogen din over de dødes knokler var noe helt annet enn jeg hadde forestilt meg (noe jeg har sett mange skrive om akkurat den boka!). Både spennende, morsom, skrullete, trist og full av liv...og død. Ikke det man forventer av en nobel forfatter og den boktittelen.

Knut Ødegårds diktsamling Mitt kvite hår i vinden. Den spenner over mye, men det mest særmerkte er hvor fint han skriver om kombinasjonen aldring, demens, kjærlighet og lykke. Jeg vet ikke hvordan det er å bli såkalt gammel, men jeg er glad for å ha lest denne først. (Bokomtale kommer...)

Honorable mention til Ambjørnsens posthume novellesamling Sorgen i St. Peter Ording, det er sjelden jeg blir så fanga av noveller som jeg ble av disse.

Takk for tråden, marvikkis, det er interessant å se hva folk leser, og alltid noe å plukke med seg i tråder som denne.

Den boka som har gjort mest inntrykk i oktober er Faen ta deg: en fortelling om et kvinnedrap av Niels Frank.

Eg har lest avstøtning, og det er rett og slett årets beste bok.

Det er en bok jeg vil trekke frem. Nattsang av Vidar Sundstøl.

Fortellingen om faren og sønnen som finner hverandre gjennom fuglene, og gradvis glir fra hverandre igjen. En stillferdig, men sterk roman om det å miste, og om det å forsøke å holde fast litt til. Det er noe lavmælt og vemodig over hele fortellingen.
Det er noe så gjenkjennelig i den forsiktige nærheten mellom dem, i hvordan naturen blir et språk de kan møtes i når ordene ikke strekker til. Samtidig ligger sorgen der hele tiden – ikke bare over et ekteskap som brast, men over en natur i endring og over tiden som ubønnhørlig går.

Eg vil seie at Sundstøl i det store og heile er glimrande. Ein av mine absolutte favorittforfattarar.

Jeg vil løfte frem to utsøkte bøker fra denne måneden.

Maud Martha av Gwendolyn Brooks (1917–2000) gir et varmt og troverdig bilde av Maud Martha og hennes liv i mellomkrigstiden i Chicago. Jeg likte spesielt godt den måten forfatteren bruker språket på, så poetisk og presist. Hvordan hun bruker tilsynelatende enkle og hverdagslige episoder og Maud Marthas egne refleksjoner til å gi oss et helt liv. Den mørkhudete Maud Martha utsettes stadig for små og større stikk av rasisme. Men som om Margo Jefferson skriver i sitt forord, Maud Martha benekter ikke rasismens makt, hun nekter bare å gi den makt til å styre livet hennes. Jeg har skrevet mer om boken på dens side.

Sølvfell og jeg, en andalusisk elegi av Juan Ramón Jiménez en nydelig, liten bok om en dikter og hans trofaste, kloke og godmodige esel, Sølvfell. Nobelprisvinneren Jiménez (1881–1958) skriver poetiske skildringer av hverdagslivet i sin fødeby, landsbyen Moguér sydvest i Spania. Språket er så bildeskapende, mettet og samtidig så lett og presist. Det er ikke mange bøker som kommer inn på min favorittliste, men denne er selvskreven. (Jeg vil skrive mer om den i løpet av helgen)

Jeg vil også nevne Grøn vil eg ha deg, grøn av Jimenés’ landsmann Frederico Garcia Lorca (1898–1936). Jeg har lest få av Lorcas dikt, har syntes de har vært noe vanskelig tilgjengelige. Men etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med Spania, kulturen, landskapene, historien og folket, er det som om diktene åpner seg opp for meg. Boken inneholder dikt i utvalg av, gjendiktet til nynorsk av Tove Bakke og Ragnar Hovland. Jeg har nylig begynt på den, og regner med å ha glede av den i lang tid.

Begge de to sistnevnte regnes blant de ypperste i spansk litteratur.

Artig å bli minnet på Historien om Ásta, - jeg måtte lese min egen omtale og oppdaget at jeg nok hadde et splittet syn på den!
Selv har jeg i både september og oktober lest Christianus Sextus av Johan Falkberget, - det har tatt sin tid, men jeg setter stor pris på den. Han har et utrolig flott språk som setter meg rett inn i gruvesamfunnet på Røros på 1700-tallet, - men nettopp fordi den må leses så omhyggelig har det også tatt sin tid. I tillegg er den ikke så lystelig, og da jeg ble slått ut av en forkjølelse tydde jeg til noe koseligere. Jeg har utrolig nok aldri lest Anne fra Bjørkely, men jeg har i voksen alder kost meg veldig med filmatiseringe, Anne with an E, på Netflix, og da jeg kom over boken på et loppemarked, kjøpte jeg den. Og det var nå ypperlig litteratur for en forkjølet koseleser, - og jeg ble dypt imponert over hvor tett filmen fulgte boken!