Jeg leste nettopp ”I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman og det ble en favoritt og en klar sekser på terningen. En dystopisk roman, 180s kort men likevel med en rik historie. Sterk bok, utradisjonelt plott, stemningsfull og svært flott språklig -uten at det fremstår som om forfatteren forsøker være "litterær" av seg, tvert om er det hovedpersonen som skriver, og del av en historien hennes er manglende utdannelse og ferdigheter innen slike grunnleggende kunnskaper. Hun kan ikke huske noe fra livet før - før hun befant seg i et bur i en bunkers med 39 andre kvinner. Alle eldre enn henne, og selv om heller ikke de husker stort, har de felles er referanser og generell forståelse av verden utenfor. Denne innsikten har ikke hovedpersonen og etter danner deler av det jeg anser som et grunnleggende tema; hva gjør oss menneskelige? Hva er vi uten en felles historie, verdensoppfatning, følelser og tanker? Hva med referanser og holdeplasser? Hva er vi uten "noe kjent"? Også sentralt står tema som død, frihet og håp.
Anbefaler denne på det sterkeste!
Skulle gå løs på en John Boyne bok, men mentalt var jeg ikke klart til å "ta inn" noe særlig, og med Boyne's bøker vil jeg helst være observan. Heldigvis fant jeg en lettlest feel-good bøk med hekseri og magi, lagt til en småby i Norfolk. Helt sånn midt på treet kvalitetsmessige og presis det jeg ville ha. Så lørdagskveld og søndag går med til The Very Secret Society of Irregular Witches, Sangu Mandanna
Viser 1 svar.
I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman høres interessant ut. Spesielt hvis innholdet setter forskjellige temaer i fokus. Av John Boyne har jeg - Hjertets usynlige stormer. Denne har jeg ikke lest enda.
Ha en videre fin sommerlesing :)
Sist sett
