Bokelskere.no

Skriving er et fag. Jeg tror forfatterstudier og fortellerskoler har sin funksjon i forhold til at forfatteryrket tas på alvor. Selvsagt skrives det mye flott litteratur av forfattere som verken har litteraturstudier eller forfatterskoler bak seg. På samme måte som en Mozart ikke trengte å studere musikk eller gå på Baratt Due for å spille eller komponere en genial menuett. Likevel: De færreste av oss er genierklærte. Og det er ikke noe galt i å få litt opplæring i å fortelle en historie på en slik måte at det blir en givende leseropplevelse for de fleste.

Forfattere inspirerer hverandre. Et forfatterstudium vil bestå av studenter som utveksler tekster. Det betyr ikke at de nødvendigvis bruker identiske språklige uttrykk eller skriver om det samme.

Nå har jeg ikke lest Min kamp 5, men handler det ikke mye om forfatterstudiet han gikk på? Hvor nedbrutt han ble? Noen som har innspill?

Å skrive er et håndverk, og man kan lære seg mange teknikker. Å lese, skrive, diskutere og gi tilbakemelding på tekst kan bare være nyttig i mine øyne. Men det skal mer til enn håndverk for å lage god litteratur. Heldigvis.

Jeg har heller ikke lest MK5, men det er nok helt sikkert noen som kan bli nedbrutt av å gå på skriveskoler, kanskje nettopp fordi det er så "avslørende". All skriving som er åpen, altså ikke bare hjemme i dagboka, er jo en del av den som skriver. Og når det sitter 15 stykker i et klasserom og skal bedømme dette, kan det jo være hardt å takle. Jeg gikk på forfatterstudiet i Bø, og fikk veldig mye utbytte av det, nettopp fordi jeg måtte lære meg å nærlese tekster, sette ord på hvorfor noe er bra eller dårlig, og fordi jeg måtte lære meg å takle kritikk. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten forfatterstudiet, det er jeg ikke i tvil om. Det var noe forløsende over hele prosessen, jeg utviklet meg ikke bare i skrivinga, men også personlig. Plutselig kunne jeg si at det var dette jeg skulle drive med. Jeg kom liksom fra et musehull og gikk ut av ei låvedør. Bare det å få øynene opp for stor litteratur, og lære når det går an å bruke en klisjé, er også to elementer jeg husker godt fra studiet. Nå i dag ser jeg at jeg utvikler meg mye på egenhånd, det må jeg jo bare, sia jeg ikke går på skrivekurs e.l., men forfatterstudiet var et realt spark i ræva.

Og jeg tror absolutt ikke at studentene utvikler et identisk språk, hvordan er det mulig når vi i utgangspunktet er laget så ulike?

Godt å høre! Jeg begynner selv i Bø.

Jeg misunner deg. Skulle gjerne gått der et år til, eller tatt et år på skrivekunstakademiet. Har du hatt et bra år?

Ja, jeg skjønner. Følte det samme da jeg slutta på skrivekunst, så ble veldig glad da jeg kom inn i bø, og fant ut at jeg kan bruke et år til bare på å skrive. Jeg gikk på Nansenskolen, men hadde et veldig fint år der!