Bokelskere.no

Har stor sans for Jhumpa Lahiri sine noveller. Ho er god på å skildre forholdet mellom kulturar og generasjonar.

Ja, dette var en fantastisk leseopplevelse. Jeg visste at det var en novellesamling jeg begynte på, men ettersom den første novellen utspant seg, begynte jeg å håpe på at jeg hadde tatt feil, og at det skulle vise seg at jeg var i gang med en roman. Årsak? - Jo, jeg ble sugd inn i historien, ikke på grunn av ytre dramatikk, men fordi forfatteren evnet å engasjere meg i det livet og de relasjonene hun beskrev. Da den første novellen nådde siste punktum følte jeg meg bent frem snytt - jeg ville jo vite mer! Mer om hva som skjedde i livene til disse personene jeg hadde fulgt så tett gjennom mange sider. Og høydepunktene fortsatte å komme, gjennom hele boken. To ganger glemte jeg å gå av på riktig stasjon fordi jeg var så dypt inne i Lahiris univers. Stadig vekk ble jeg imponert over forfatterens evne til å utvikle historiene i retninger jeg ikke forutså. En merverdi ved denne boken - men på langt nær det eneste som bærer den - er at alle disse novellene skildrer Jhumpa Lahiri mennesker som har emigrert fra India og etablert seg i Vesten. De fleste har bakgrunn i den bengalske kulturen, formodentlig i likhet med Jhumpa Lahiri selv? Hun gir oss små detaljer om familierelasjoner, tradisjoner og spisevaner som vil være ukjent for de fleste norske lesere. Enda mer interessant er fremstillingen av forholdet mellom immigranter og vertsland. Og best av alt: Jhumpa Lahiri er en strålende forteller. Terningkast seks - ingen tvil.

Stadig vekk ble jeg imponert over forfatterens evne til å utvikle historiene i retninger jeg ikke forutså.
Jeg er helt enig med deg i det, annelingua. Jeg tror aldri jeg har lest en novellesamling hvor jeg har vært begeistret for alle novellene, før nå. Dette er den første boka jeg har lest av denne forfatteren, og det ga absolutt mersmak.